Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikerlaget på Festspillene ? to debattkvelder til begjær:

Med en bredt anlagt debatt som stilte spørsmål om norsk musikk blir for nasjonalt navlebeskuende og teaterseminar som baserte seg på litteraturteoretikeren Bakthin (1895-1975) gjorde Norsk kritikerlag seg gjeldende under Festspillene i år.

Torkil Baden 15. juni 2005 Krit.sirkelenReferaterFestspillene
Marsjering

Paneldebattens deltagere:

  • Anders Beyer, kritiker i <LINK http://information.dk _top> Information gjennom mange år. Nå redaktør for <LINK http://www.nomus.org/artikkel.php?typeid=5 top> Nordisk Råds tidsskrift for musikk, Nordic Sounds samt kunstnerisk ansvarlig for en stor dansk 1905-feiring i Operaen i København.

  • Påtroppende festspilldirektør Per Boye Hansen ? som har fulgt norsk musikk fra Berlin.

  • Håkon Heggstad, kritiker og <LINK http://www.nrk.no/kanal/nrk_alltidklassisk/ _top> musikkjournalist

  • Olav Anton Thommesen, komponist, Oslo

  • Knut Vaage, komponist, Bergen

  • Møteleder Torkil Baden, kritiker, NRK


Under overskriften «Norsk musikk på Festspillene 2005: nasjonalt navlebeskuende eller internasjonalt nyskapende.» gikk panelet inn på konserten «Et glassperlespill» av Olav Anton Thommesen, som var fremført kvelden i forveien og som var et av utgangspunktene for debattkvelden. Andre kategorier omkring debattens tema var tradisjon i forhold til modernisme, eller det lokale og det globale. «Betyr et ønske om å være internasjonal at målet er esperantomusikk?» reflekterte møteleder Torkild Baden, som også inviterte til å bruke energi på å polemisere mot selve problemstillingen.
  • Fra møteleder Torkil Badens innledning:
    «Olav Anton Thommesen er helgens hovedperson. I sitt verk knytter han ikke bare til Grieg, men også 150 år tilbake til Berlioz og hans «Fantastiske symfoni». Han er også en frodig ordets mann med verktitler som «Barbaresk», «Et konsert-kammer», «Scherzofreni», «InnBACHt», og «Belg-canto for akkordeon», ? en musikkens Kjartan Fløgstad.
    Her er en av hans inspirasjonskilder, boken «Glassperlespillet» av Hermann Hesse. Da Thommesen fylte 50 år for ni år siden kom festskriftet: «Olav Anton Thommesen. Inspirator, tradisjonsbærer, rabulist.» hvor det fremgår at «Et glassperlespill» har undertittelen «Neo-rococco Borgermusikk, – en helaftens konsertopera» (?.)
    Vi skal òg se på serien «Et eget århundre, norsk orkestermusikk 1905-2005» der <LINK http://www.mic.no _top> Musikkinformasjonssenteret har bidratt til framførelsen av tjue verker av tjue komponister. Det begynte i Nidarosdomen i august med Ludvig Irgens Jensens «Heimferd».
    I det hittil eneste forsøket på en gjennomgående analyse av verket beskriver Erling Sandmo, musikkritiker i NRK, hvordan verkene vanskelig lar seg kategorisere som «typiske for noen retning eller grunnholdning». Så spørsmålet er: Hva sier 1905-serien om det norske?»
  • I innleggene fra paneldeltagerne og under debatten understreket mange at kunstnerens personlige stempel er uavhengig av statsborgerskap. Flere problematiserte debattens tema og spørsmålet om det nasjonale og norsk identitet. Per Boye Hansen understreket at kunst ikke skal brukes ideologisk. Musikken skal ikke styrke norskheten og være nasjonsbyggende. Komponistene Olav Anton Thommesen og Knut Vaage førte tematikken videre inn i kulturpolitikken og komponisters muligheter for allianser og gjennomslag. Dette ble fulgt opp av Komponistforeningens formann Synne Skouen.
    Elef Nesheim, styreleder i Musikkinformasjonssenteret og tidligere direktør Morten Walderhaug redegjorde for orkesterserien «Et eget århundre».
    Avslutningsvis pekte ordstyreren på at to av dagens aviser hadde noe motstridende kommentarer i sine oppsummeringer av festivalen. Bergens Tidende skriver at «Mahler-oppsetningen i Grieghallen manifesterte Bergens gode navn og kulturrykte.» Men Aftenpostens Idar Karevold skriver tvert i mot at det er nettopp det som er problemet, – at Bergen filharmoniske orkester er et større trekkplaster enn Berlinopera, – «når gjestespill blir kuriosa og byens etablerte det store».
    Per Boye Hansen la frem noen av sine planer om en nordisk satsing. Han avslørte at det vil bli flere verbale møter neste år med «Ordets sted» i Logen med debatter om Ibsen og om musikk.
    Torkil Baden nevnte at kanskje også festspillkunsten kan være et tema ett år i samarbeid med kunstkritikerne i Norsk kritikerlag.
    Femti personer deltok, og forsamlingen besto av publikummere, kritikere, komponister og Festspillenes ledelse. Møtet hadde som i tidligere år karakter av en presentasjon for allmennheten og var i mindre grad en faglig undersøkelse. Siden dette debattmøtet er det eneste i sitt slag under Festspillene, er det viktigere å ha en bred og åpen formidlingssituasjon enn et mer faglig spesialisert fordypningsseminar. Dette er noe som kanskje vil bli endret neste år da det er antydet flere typer debattmøter og presentasjoner.
    Møtet ble støttet av Norsk Kulturråd, og i etterkant ble det også ytet støtte fra <LINK ? http://www.mic.no/ _top> Musikkinformasjonssenteret.

    Det ble også arrangert et teaterseminar under Festspillene. Den russiske litteraturteoretikeren Bakthin (1895-1975) sto i sentrum for et debattmøte den 27.mai på Den Nationale Scene. Teaterdebatten var arrangert av <LINK http://www.uib.no/elin/php/phpnyhet2.php3?xmlfil=260505133310.xml _top> Batkthin-prosjektet ved Universitetet i Bergen og Norsk Kritikerlag. Tema var <LINK http://www.transiteatret.com/ _top> Transiteatrets og Tore Vagn Lids «Maybe It’s too Nice», som ble vist samme ettermiddag på Småscenen. Innledere var Torgeir Skorgen, Tore Vagn Lid, Helge Vidar Holm og Jostein Børtnes, og møteleder var Siri Meyer.