Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2013

Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2013 går til Alf van der Hagen for Dag Solstad. Uskrevne memoarer.

– Boka er et interssant hybridverk, en hittil uprøvd cocktail bestående av intervju, memoarer, diskusjonsbok, selvbiografi, journalistikk, filologi og prosakunst. Slik sett har Alf van der Hagens bok ikke bare vært til uvurderlig hjelp for fremtidens Solstadsforskning: den kan også sies å ha bidratt til å utvide grensene til norsk sakprosa, sa Guri Hjeltnes i pristalen.

Kritikerlaget 06. mars 2014 PriserLitteratur
Copy of img 0280
Alf van der Hagen (Foto: Kritikerlaget)

Tale ved Guri Hjeltnes under utdelingen på Litteraturhuset i Oslo 6. mars 2014

Dette er en viktig dag for norsk sakprosa. Det mener, forhåpentligvis alle dere som er til stede her i dag, og ikke minst vi som har sittet i juryen for beste sakprosabok for voksne 2013, Sindre Hovdenakk, Frode Helmich Pedersen og undertegnede. Det er andre gang juryen deler ut en kritikerpris for sakprosa i Norge. Og at en slik pris finnes, er en tydelig anerkjennelse av denne sjangerens posisjon og litterære betydning i Norge.

Men noen vil spørre, og noen har alt spurt, da juryens fire nominerte ble kjent, hvorfor lander juryen som den har gjort, og hvordan kan man sette de mange sakprosabøkene opp mot hverandre?

Og det er jo helt rimelige spørsmål. Når sakprosa prises av en kritikerjury, må man kunne spørre om det er mulig å vurdere så ulike undersjangre som denne kategorien omfatter opp mot hverandre. Juryens svar er at jovisst, det går an. Kvalitet finnes og kan defineres, også når det gjelder sakprosa. Kvalitet innebærer blant annet et litterært og språklig høyt nivå, skikkelig kildearbeid, evne til å kommunisere med leseren, vesentlighet. I tillegg – gjerne noe uvanlig, eller utfordrende eller kontroversielt. Kan hende slik finner vi definisjonen på hva god sakprosa er. Eller for å si det enklere: God sakprosa skal i likhet med god skjønnlitteratur være lett å lese, men vanskelig å glemme. Det er i et krav som alle årets fire nominerte bøker oppfyller, ja, også andre bøker i fjorårets store stabel sakprosabøker.

De fire nominerte er:
Tone Selboe: Camilla Collett. Engasjerte essays, Aschehoug
Ottar Grepstad: Historia om Ivar Aasen, Det Norske Samlaget
Åsmund Svendsen: Halvdan Koht. Veien mot framtiden, Cappelen Damm
Alf van der Hagen: Dag Solstad. Uskrevne memoarer, Forlaget Oktober

Tone Selboe: Camilla Collett. Engasjerte essays, Aschehoug
Camilla Collett var, ved siden av å være en viktig norsk forfatter, også et reisende og reflekterende menneske, en skarpsindig observatør av det moderne Europa som vokste fram i hennes egen samtid. Litteraturprofessor Tone Selboe tar leseren med på en reise i Colletts fotspor, gjennom europeiske storbyer og gjennom hennes lesning av litteraturen på 1800-tallet. Frigjort fra sin snevre norske kontekst, fremstår Camilla Collett i enda sterkere grad som en selvstendig kvinne. Riktig timet til Stemmerettsjubileet i 2013 er Camilla Collett. Engasjerte essays et vesentlig bidrag til forståelsen av et sentralt norsk forfatterskap.

Ottar Grepstad: Historia om Ivar Aasen, Det Norske Samlaget
En folkelig biografi om den enestående dikteren og språkforskeren Aasen, som kombinerte rikt engasjement, stor fortellerglede og skarpe analyser og skapte et livsverk som ikke har sitt like i Norges historie. Aasen gjorde nynorsken til et bruksspråk, og slikt brakte han det tilbake til det folket der det hadde sine røtter. Mannen som med ett ben i opplysningstiden og ett i romantikken skrev Norge frem fra glemselen. Levende historiefortelling på sitt beste.

Åsmund Svendsen: Halvdan Koht. Veien mot framtiden. En biografi, Cappelen Damm
Med skarp observasjonsevne har Åsmund Svendsen skrevet om målpolitikeren, historieprofessoren og utenriksministeren Halvdan Koht. I en tid der biografiene eser ut, har Svendsen maktet å ta et grep om sin historie, og målbevisst søkt å favne Koht i et kortere format. Det er blitt en både leservennlig og spennende historieframstilling. Svendsen vet å løfte fram de kontroversielle emner – som feilvurderingene vinteren 1940, fram mot det tyske overfallet. Han avstår fra å grafse i detaljer, og makter å sammenfatte store diskusjonstemaer på kort plass og i et konsist språk. En god biografi om en fascinerende skikkelse i norsk politikk og historie.
-
Som dere hører og forstår – de nominerte bøkene fra året 2013 har tydelige fellesnevnere og fellestrekk – de er biografiske, med ett menneske i sentrum, om enn skrevet og utformet på ganske ulike vis.

Slik skiller også dagens prisvinner seg ut. Alf van der Hagen: Dag Solstad. Uskrevne memoarer. Forlaget Oktober.

Alf van der Hagen har med Dag Solstad. Uskrevne memoarer skrevet det som kanskje best kan betegnes som Norgeshistoriens lengste intervju. Boken er basert på tyve møter over to år og nesten 80 timer med lydopptak, supplert med stoff fra andre kilder og sammenhenger. Teksten er presentert uten dialogmarkering, og fremstår dermed som en flytende samtalebok i prosaform, ofte med et umiskjennelig anstrøk av en Solstad-roman. Som intervjuer utviser Alf van der Hagen en kultivert blanding av diskresjon, utholdenhet, kunnskapsrikdom og velvillighet. Ved hjelp av disse egenskapene har han fått intervjuobjektet til å åpne seg og fortelle tilsynelatende utvunget om sitt liv og verk. Dermed tilbys leseren en kronologisk gjennomgang av Solstads barndom og ungdom, hans intermesso som vikarlærer i Nord-Norge, hans forfatterdebut, redaksjonsarbeidet i Profil, hans omvendelse til maoismen, samt hans vei frem mot en mer eksistensielt preget romankunst. I tillegg får vi rikelig innblikk i Solstads meninger, ikke minst hans kritikk av sin egen samtid, som han anser for å være så selvfornøyd at både historien og fortidens kunst forsvinner for dens blikk. Både liv, verk og meninger diskuteres livlig og innsiktsfullt av intervjueren og hans objekt, begge behørig beåndet av Van der Hagens fornemme årgangsviner.

I betraktning av Dag Solstads sentrale plassering i nyere norsk litteraturhistorie, er dette åpenbart en bok som peker langt ut over sin egen samtid. Ikke bare enhver fremtidig Solstad-biograf, men også enhver seriøs Solstad-leser, vil måtte beskjeftige seg med van der Hagens bok. Den utgjør med andre ord et gevaltig pionérarbeid, som i tillegg til å presentere en hel masse ny informasjon, dessuten er både morsom og intellektuelt eggende.

Også det sjangermessige aspektet ved boken fortjener også å bli trukket frem. Det dreier seg nemlig om et interessant hybridverk, en hittil uprøvd cocktail bestående av intervju, memoarer, diskusjonsbok, selvbiografi, journalistikk, filologi og prosakunst. Slik sett har Alf van der Hagens bok ikke bare vært til uvurderlig hjelp for fremtidens Solstadsforskning: den kan også sies å ha bidratt til å utvide grensene til norsk sakprosa.

Prisen er fra en serie trykk av Marianne Boberg med motiver fra Draumkvedet. Trykket heter «Fyri reid grutte gråskjegge». Gratulerer!