Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2018

Tale ved Karen Frøsland Nystøyl under utdelingen 7. mars 2019 på Litteraturhuset i Oslo

Det ropes et varsko fra årets nominerte bøker til barne- og ungdomsprisen. Det stiger et skrik fra de unge stemmene og livene som skildres, det kommer vræl og rop. Se meg, skrikes det. Ikke slå meg, ropes det. Åpne øynene dine, manes det. For livet er hardt, selv om vi sier det er godt. Dagene er kvelende, selv om vi sier det går fint. Vil du vite hvor skoen trykker i dag, sett deg ned med de nominerte bøkene. Her skjer det: Mor slår. Far slår. Venner slår. Og vi kverker livet rundt oss. Det er dette skriket, ropet, hvisket som stiger fra bøkene, og de krever våkenhet og handling. Ellers er man bare en liten lort.

De nominerte til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2018 er:

Endre Lund Eriksen: Verdens beste pappa, Aschehoug
Agnar Lirhus: Ellers er jeg ikke noe menneske, Cappelen Damm
Kaia Linnea Dahle Nyhus: Verden sa ja, Cappelen Damm
Brynjulf Jung Tjønn: Smadra, Flamme forlag

Årets vinner minner om musikk, faktisk om ett av musikkhistoriens aller mest kjente verk. Det er første gang jeg selv har hørt for meg et helt verk inni meg mens jeg har lest en bok, og det er første gang musikken stemmer – i bilderytme, i tekstrytme, i fargebruk. Dette er selvfølgelig bare en referanse, men det er også en kvalitet. Det sier noe om vinnerverkets solide komposisjon når det kommer til språk, farger, tone, vekslinger og de ulike rytmer et litterært verk til enhver tid inneholder.

Og verket det er snakk om, årets vinner av Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, er Kaia Dahle Nyhus’ bildebok Verden sa ja. Og musikken det er snakk om, er Johann Sebastian Bachs Toccata og fuge i d-moll. For dem som så på TV på åttitallet: Musikken til serien Det var en gang et menneske.

Det stiger en stemme fra Kaia Dahle Nyhus sin bok. Noen snakker mildt og ivrig og rungende. Det er verden, og verden sier ja. Årets vinnerbok er en skapelsesberetning, det er en fortsettelsesberetning, og det er en dragning mot en apokalypse.

Det blir kveld og det blir morgen, og mennesket finner sin plass på jorda. Milliarder av år med utvikling viser hvor mennesket kommer fra og hvordan det finner et hjem, hvordan det tar over en klode og et økosystem som bare vil være seg selv. I boken skildres rolige rom og rivende utvikling i samme oppslag – i bildets fortelling og i tekstens poetiske form. I denne boken er verden rolig tross alle menneskenes påfunn. Men i fargene ulmer det etter hvert som menneskene tar seg til rette. Gjennom advarende kontraster og tiltagende referanser blant annet til Munch-maleriet Skrik ser vi hvordan mennesket gjennom drifter, evner og erobringer også må møte en tiltagende eksistensiell angst. Det synes for eksempel på øyet som følger leseren fra omslaget og gjennom boka. I det første oppslaget, der verden sier ja og livet blir til, åpnes blikket. Det første bildet er et øye. Og øyet følger leseren gjennom alle livsformene denne utgivelsen rommer. Øyet utvikler seg. Jo mer kunnskap mennesket får, jo større forandringer får blikket det møter leseren med. I siste oppslag sitter mennesket i en rakett, og det har rombriller på for å beskytte øyet.

Kaia Dahle Nyhus har skrevet en bemerkelsesverdig verdenshistorie. Den rommer leseren med den største selvfølge gjennom grasiøse hopp i tid og rom. Bokas vi er inviterende, inkluderende og selvsagt. Det er plass til alle som leser. Vi hører til i denne boken. Mennesket blir betydningsfullt.

Slik kan historien om mennesket fortelles: Mennesket fikk ild. Mennesket fikk speil. Mennesket fikk sykdommer, og det fikk lyst til å spise maten sin med gaffel. Mennesket fikk telefon og sofa og vaskemaskin og perlekjede. Mennesket omfavnet alt som var nytt. Verden sa ja sier til barneleseren at verden er spennende. Den peker på de fantastiske evnene og mulighetene vi har. Og den viser blindheten de kan gi.

Verden sa ja er blitt kalt et billedbok-oratorium av min kritikerkollega i Aftenposten. Kanskje han også hørte musikken? For noe er det med komposisjonen og sammensmeltningen av bokas ulike elementer. Det får oss til å lese musikk.

Det ligger et håp i å være menneske på jorden, et håp og en advarsel. For verden er ikke ferdig. Og ikke vi heller. Og heller ikke du, Kaia Dahle Nyhus. På vegne av juryen, som foruten meg selv har bestått av Morten Olsen Haugen og Geir Vestad, ber jeg deg komme frem og motta årets kritikerpris for beste barne- og ungdomsbok. Prisen er et trykk av Solveig Lohne. Gratulerer!