Kritikerprisen for beste oversettelse 2008 til Steinar Lone

Tale ved Cathrine Strøm, Litteraturhuset i Oslo, 5. mars 2009. Alle foto: Mariann Enge.

En god oversetter er ikke bare en flink oversetter, i betydninger som lydhør for språklige nyanser og med evne til å bevare det fremmede og nye i hver enkelt tekst. En god oversetter er også en som tross motstand i forlagene, lave lesertall og manglende respons fra kritikere, fortsetter sitt utrettelige arbeid for bestemte litteraturer, tekster eller forfatterskap som ikke finnes eller er svakt representert på norsk. Selv om Norge ligger relativt godt an hva angår mengden av oversatte titler, finnes det fortsatt uhyrlige skjevheter når det gjelder hvilke språkområder og type litteratur som i hovedsak blir oversatt og utgitt på norske forlag. Men heldigvis finnes det både engasjerte oversettere og en og annen engasjert forlegger og redaktør, som i riktig heldige fall finner sammen. Ikke det minste vonde ord om alle de dyktige oversetterne som samvittighetsfullt utfører arbeidet de får pålagt eller tilbudt, men det er på sin plass å gi honnør til alle de personlig engasjerte oversetterne, for deres bidrag til variasjonen av oversatt litteratur på norsk, og da gjerne ofte gullet blant gråstein.
Så er det blant annet opp til kritikerne å gjøre vår del av jobben, og få disse virkelig gode, nødvendige oversettelsene opp og frem, inn i det offentlige rommet. Kritikerprisen for beste oversettelse er ett bidrag til dette.

Juryen har i år bestått av Sindre Hauge Ekrheim, Henrik Keyser Pedersen, og undertegnede, Cathrine Strøm. Av et betydelig antall interessante og gode oversatte titler i 2008, mener vi at vi har funnet frem til fire som alle utmerker seg, og som hver på sine måter hadde fortjent en pris for det de tilfører den norske litteraturen. De fire nominerte er eksempler på at den oversatte litteraturen setter oss i forbindelse med omverdenen, og at litteraturen inngår i en større samtale med det samfunnsmessige, politiske og det private ? og med historien.

De nominerte er:

• Gunstein Bakke og Ingrid Storholmen for Alle med lunger kopla saman av Juliana Spahr (Det Norske Samlaget)
• Steinar Lone for Orbitor. Venstre vinge av Mircea Cartarescu (Bokvennen)
• Tom Lotherington for De velvillige av Jonathan Littell (Aschehoug)
• Arild Vange for Dagbøker 1909?1923 av Franz Kafka (Gyldendal)

En oversettelses kvalitet kan aldri bedømmes ut fra antall ord som er oversatt, men det er likevel slik at det er lett å bli imponert over, og kanskje forført av, oversettelser av store litterære kunstverk, og da mener jeg «store» også i kvantitativ forstand. Når oversetteren evner å bevare kompleksiteten og glimtene av poesi, og klarer å holde et høyt presisjonsnivå både i de store sprangene og på detaljplanet, da er det godt å være leser og kritiker. En slik evne kan utvilsomt styrkes av et langvarig og nært forhold til forfatterskapet man skal oversette. Dette er tilfellet for årets vinner, som tidligere har oversatt to av forfatterens bøker til norsk, samt en essaysamling som også utkom i fjor.

Kjære alle sammen, det er en glede på vegne av juryen å kunngjøre at Kritikerprisen 2008 for beste oversettelse går til Steinar Lone for oversettelsen fra rumensk av Orbitor. Venstre vinge av Mircea Cartarescu.

Orbitor. Venstre vinge er første del av Cartarescus delvis selvbiografiske trilogi, der handlingen for en stor del er lagt til Bucuresti, i unggutten Mirceas barndom og oppvekst. Den forsøker, i likhet med visse andre europeiske romaner av format, å nøste opp i minnene fra en tapt tid. Den er på samme tid en dypt realistisk roman, et eventyr, og et litterært forskningsarbeid i eksistensen, hele tiden i stadige overganger mellom «virkelighet-hallusinasjon-drøm». Språket beveger seg fra det grotesk sanselige, via det poetisk sensible og filosofisk reflekterende til det naturvitenskapelig presise, hele tiden med en paradoksal umiddelbarhet ved seg.
Steinar Lones oversettelse er et litterært kunstverk av høy kvalitet ? stilistisk sikker og med språklig konsekvens hele romanen gjennom. Like stødig i overføringen av «faglitteraturens poesi», som han selv har kalt det, som i beskrivelser av barndommens naive tilværelse av lek og undring. Steinar Lone viser gjennom sin oversettelse at det norske språket er i stand til å bære alle disse nivåene med samme kraft og letthet, samtidig som han bevarer en fremmedhet som gjør at leseren blir utfordret og får oppdage dette universet på egenhånd.

Når juryen velger å gi prisen til et verk som ennå ikke er ferdig oversatt, og bare så vidt er ferdig skrevet, er det først og fremst fordi vi mener at oversettelsen av Venstre vinge alene står som en oversetterbragd av de sjeldne, men også fordi vi gjerne vil se de to påfølgende delene på norsk.
Steinar Lone, gratulerer!

Prisen er et kobberstikk av Leong Va´med tittel ?The Dancers?.