Kritikerprisen for beste oversettelse 2010 til Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness

Tale ved utdelingen 3. mars 2011

For mange forfattere inngår oversettelse som en viktig del av arbeidet, ikke bare som nødvendig inntektskilde, men også som et språkarbeid, en konkret utforsking av andre skrivemåter. Enkelte legger ned et målrettet og møysommelig arbeid for å utvide den norske litteraturen og konteksten de selv skriver innenfor. Til enhver tid pågår det altså en utrettelig oversetterdugnad for å utvikle, fornye, endre og korrigere vårt bilde av verden og oss selv gjennom litteraturen.

Enhver oversettelse kan tenkes som et samarbeidsprosjekt, om ikke nødvendigvis i konkret forstand, så alltid i overført betydning: et møte mellom to ulike tekster, stemmer, posisjoner: forfatteren og oversetteren. Men ikke sjelden er det flere involvert i prosessen, direkte eller indirekte. Selv om oversettelse kan være en ensom prosess og man i siste instans står alene overfor teksten, kan det også kalles en sosial form for skrivearbeid, som bidrar til å skape stadig nye forbindelseslinjer og avdekke nye flekker på kartet.

Juryen har i år bestått av Sindre Hauge Ekrheim, Liv Riiser og Cathrine Strøm. Vi har mottatt et stort mangfold av oversettelser fra små og store forlag til vurdering, og 2010 må kunne sies å være et godt år for oversatt litteratur i Norge. Mange forfatterskap følges trofast opp, nye stemmer kommer til. Erfarne oversettere overgår seg selv og nye oversettere debuterer med sterke oversettelser. Det er en vanskelig oppgave å skulle vurdere alle disse opp mot hverandre, og ikke minst å skulle fremheve bare fire utgivelser, med tanke på at et flertall av bøkene fortjener mer oppmerksomhet av kritikere og lesere enn de har fått.

De fire nominerte kjennetegnes av å være solide, nyskapende oversettelser av tekster med utfordrende litterært formspråk som alle utgjør uomgjengelige bidrag til den norske bokheimen.

De nominerte er:

• Marit Bjerkeng for oversettelse fra russisk av Venushår av Mikhail Sjisjkin, Forlaget Oktober
• Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness (red.) med flere, for oversettelser fra femten ulike språk i Verden finnes ikke på kartet – Poesi fra hele verden, Forlaget Oktober
• Kjell Olaf Jensen for oversettelse fra tysk av Pustegynge av Herta Müller, Tiden
• Thomas Lundbo for oversettelse fra fransk av Ørsmå liv av Pierre Michon, Solum
  
  

Kjære alle sammen, det er en stor glede på vegne av juryen å kunngjøre at Kritikerprisen 2010 for beste oversettelse går til Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness og deres mange medoversettere, for det kollektive oversettelsesprosjektet Verden finnes ikke på kartet – Poesi fra hele verden.

I Kritikerprisens åtteårige historie har det vært sedvane å nominere enkeltoversettere for enkeltverk. I møte med denne antologien ble vi derfor litt i stuss, hvem er det som skal nomineres, og siden: Hvem er det som får prisen? Er det initiativtakerne, redaktørene og hovedoversetterne Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness? Eller er det de to redaktørene sammen med de sytten andre oversetterne – Gunnstein Bakke, Knut Espen Arnesen, Aldona Szczepanska, Thomas Lundbo, Anne Aabakken, Mikael Nydahl, Inger Elisabeth Hansen, Arild Vange, Monica Aasprong, Eszter Horvati, Gunnhild Øyehaug, Ika Kaminka, Juris Kronbergs, Øyvind Rangøy, Gunnar Berge, Turid Farbregd og Jarne Byhre?

Vi har kommet frem til at det er de to redaktørene som får prisen på vegne av kollektivet, også for sin egen innsats for å få dette til, for å ha skapt en helhet og for utholdenheten underveis. Utgivelsen er enestående i den forstand at den på sett og vis overskrider rammene for prisen, men den er samtidig et kroneksempel på hva som er mulig når to dyktige redaktør-oversettere slår sine krefter sammen med mange andre gode oversettere.

Redaktørene, som har stått for vel halvparten av gjendiktningene, alene eller i samarbeid med andre, har lagt ut på en estetisk fordomsfri oppdagelsesferd i poesiens samtidsverden uten pretensjoner om totalitet og representativitet i utvalget. En viktig årsak til at de lykkes er den grundige problematiseringen de foretar både av verdenspoesibegrepet, antologiformen, så vel som av eget ståsted og blikket de retter mot verden. De vet at innforståttheten kan være en slags blindhet, som det står å lese i presentasjonen av Yoko Tawada, en av poetene som selv skriver i «oversettelsens tegn». For Tawada anser ikke diktet som ferdig selv om hun har skrevet det. Hun hevder at «oversettelsen er en del av verket og at et litterært verk ikke er ferdig før det er oversatt til alle språk».

Verden finnes ikke på kartet er et unikt bokverk preget av stor bevegelighet der et overveldende og pulserende mylder av poesier presenteres. Resultatet er imponerende, særlig med tanke på alle de vanskelige valgene som er foretatt: Ikke bare arbeidet med å lete frem de 34 poetene, men også å finne kongeniale oversettere, eller også velge ut hvilke tekster som skal oversettes og på hvilken måte. Det er lagt ned et stort og tidkrevende arbeid som virkelig fortjener heder og ære og en pris som dette.

Selv om de 34 poetene i samlingen kun er tilgodesett med noen få dikt hver, er det ikke følelsen av spinkelhet man sitter igjen med etter endt lesning. De kunnskapsrike og vennlige essayene som følger hver poet, fungerer både som informative innganger til den enkelte poet og dennes situasjon, samtidig som de formidler overraskende blikk på litteratur og samfunn.

De mangfoldige gjendiktningene utnytter urørte reservoar i det norske språket. Boken viser at det ligger et uutforsket land utenfor den vestlige tradisjonen og den vante stormaktsgeografien, som igjen virker tilbake på det norske språket og stimulerer det poetiske feltet. Som det står i omtalen av den fransk-libanesiske poeten Venus Khoury-Ghata: «Det er slik man utvider en tradisjon, ikke ved å forsøke å gjøre periferien sentral, men ved å gjøre den gyldig.»

En slik antologi krever oppfølging i form av kritiske og engasjerte lesninger, opplesninger og andre litterære samarbeid. Dette arbeidet er allerede godt i gang. Så må det også være lov til å håpe på at utdragene i antologien følges opp av fyldigere oversettelser i tiden som kommer.

Prisen er to trykk av Tom Stian Kosmo: «Den mekaniske kaninen» til Pedro Carmona-Alvarez og «Eksperimentet» til Gunnar Wærness.

Sindre Ekrheim
Liv Riiser
Cathrine Strøm

Bildet: Gunnar Wærness og Pedro Carmona-Alvarez. Foto: Mariann Enge.