Kritikerprisen for beste oversettelse 2023

Tale ved Kari Løvaas under utdelingen 7. mars på Litteraturhuset:

Hva er det for en tid vi lever i, spurte Bertolt Brecht, da en samtale om trær nærmest blir en forbrytelse, fordi den fortier så mange ugjerninger. I 2023 har ikke bare nyhetsbildet vært fullt av ugjerninger, også i påfallende mye av både den nye og den eldre oversatte litteraturen har krigen og dens konsekvenser stått sentralt. Ja, i et nyoppdaget manuskript kalt, ganske enkelt, Krig, fyrer Louis-Ferdinand Céline av en lang salve mot verden og alt den rommer av elendigheter. Den som fortsatt kan lese etter dette, bør likevel lese Aleksandar Hemons Verden og alt den rommer. Selv om vi også her hensettes til den første verdenskrigens skyttergraver, er dette framfor alt en lysende kjærlighetsroman. Kjærlighetsromaner blir på hver sine vis også Serhij Zjadans Internatet og Andrej Kurkovs Grå bier, som begge skildrer den pågående krigen i Ukraina.

Etel Adnans femti år gamle roman Sitt Marie Rose, om en kvinne som brutalt myrdes fordi hun taler eksil-palestinernes sak i borgerkrigens Libanon, blir på bakgrunn av dagens krigføring i Gaza akutt lesning. Adnans bok minner oss om at historiens ugjerninger henger sammen med nåtiden. Det samme gjør Hélène Cixous’ Ruinar på ryddige rekker, et erindringsverk om nazistenes jødeutryddelser.

En generasjon etter Brecht har også samtaler om trær blitt noe mer enn føleri, det har blitt en grønn nødvendighet. Vi i juryen, som har bestått av Anne Cathrine Straume, Frode Johansen Riopelle og undertegnede, stiller oss derfor bak hvert enkelt diktverks rett til å hevde sine egne verdier og begå all slags forbrytelser mot samtidens tendenser. Til prisen for beste oversettelse har vi nominert følgende fire titler:

• Erik Ringen: Den guddommelige komedie – Purgatoriet av Dante Alighieri (Solum Bokvennen). Oversatt fra italiensk.
• Julia Wiedlocha: Kanelbutikkane og andre forteljingar av Bruno Schulz (Skald). Oversatt fra polsk.
• Bjørn Alex Herrman: Tillit av Hernan Díaz (Aschehoug). Oversatt fra engelsk.
• Marit Bjerkeng: Rytterarmeen av Isaak Babel (Oktober). Oversatt fra russisk.

Med sine enderimsfrie og elastiske blankvers har Erik Ringen gjort Dantes kosmiske visjoner lesbare på et nærmest hverdagslig bokmål. Etter å ha loset leseren hele veien opp langs skjærsildsberget, kan han nå med ære ta fatt på den siste etappen mot de himmelske sfærer.

Med Kanelbutikkane og andre forteljingar gir Julia Wiedlocha, på et verbalt og stilistisk frodig nynorsk, leseren del i Bruno Schulz’ drømske framskrivninger av barnets rike sensibilitet. Særlig minneverdig er portrettet av forfatterens far, en kjøpmann som har gått fra konseptene over regnskapsbøkene.

Om galskapen i pengevesenet som trossystem er det mye å lære for den som leser Hernan Díaz’ roman Tillit. Oversetteren Bjørn Axel Herrman har ikke bare ivaretatt de tonale skiftningene som gir psykologisk troverdighet til fire ulike fortellere, han er også lydhør for hvordan fortellerne ubevisst plagierer og nærer seg av hverandres ord.

Det er med språk og oversettelser som med valutaer og vekslingskurser, alt beror på kontrakter – og på tro. Men, diktere og oversettere gjør seg troverdige på helt andre måter enn pengene gjør – deres troverdighet er nedfelt i erfaringsbasert kunnskap og praksis. Juryens enstemmige beslutning om å gi Kritikerprisen 2023 til Marit Bjerkeng og hennes oversettelse av Isaak Babels Rytterarmeen, vitner om vår tillit til en oversetter som bruker alt hun har av så vel leksikalsk kunnskap som poetisk sensibilitet i sin forpliktelse på å skrive fram for oss den virkeligheten originalens forfatter har skrevet fram for henne.

Som krigskorrespondent tok Babel leseren rett inn i tette og ofte voldelige handlingsforløp helt blottet for transportetapper. Skjønt, nettopp det som fra den heroiserende krigshistorikerens fugleperspektiv reduseres til transportetapper, blir i litterære krigsskildringer selve den kaotiske virkeligheten den enkelte er utlevert til. Fortelleren i Rytterarmeen møter vi første gang midt i en støyende baktropp på en troppeforflytning som strekker seg fra Brest til Warszawa, langs en landevei «bygd på bondeknokler av tsar Nikolaj den første».

Babel legger gjerne penselstrøk på penselstrøk når han maler fram scener med et sug og en dybde og en stofflighet som nesten på synestetisk vis mobiliserer alle leserens sanser. Marit Bjerkeng har gitt Babels stilistisk variasjonsrike prosa kjøtt og blod og pust på et oppdatert norsk: På kjøkkenet til en jesuittprest som har rømt, serverer eksempelvis husholdersken ravfargede formkaker som ikke ganske enkelt «lukter krusifiks», nei, de «dufter av korsfestelse» og røper, med bokstavrimets akkumulerende kraft, «Vatikanets velluktende vrede». Den bortløpne prestens hjelpeprest, som blir skutt «sånn i forbifarten», skal fortelleren senere gjenkjenne i ikonmaleren Apoleks framstilling av Johannes døperens hode på et fat; og husholdersken gjenkjenner han i det «kjøttfulle ansiktet til Gudsmoderen» som henger over den bortløpnes seng. Kanskje ville Babel at det var ham selv vi skulle gjenkjenne i portrettet av Apolek, som gjør vanlige folk til helgener? De mest burleske tablåer og de mest ublu skildringer av meningsløs vold og dreping er hos Babel utført med en ikonmalers omsorg. Og gjennom Bjerkengs oversettelse skinner dette ømme lyset som røper en ukuelig kjærlighet til livet – til de skrøpelige kroppenes liv, menneskers som dyrs.

Prisen er et trykk av Sandra Blichert med tittel Ballerinaben. Gratulerer, Marit Bjerkeng!