Kritikerprisen for beste oversettelse - de nominerte:
De fire nominerte verkene til Kritikerprisen for beste oversettelse er: Merete Alfsen for Ali Smith: LIKE, Tormod Eide for Aristoteles: Politikk, Lars Moa for Jóanes Nielsen: Frå alle kantar ber vinden med seg ord og plantar og teikn, Stig Sæterbakken for Nikanor Teratologen: Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen
Merete Alfsen for oversettelsen fra engelsk til norsk av Ali Smith: LIKE, Pax 2007
Med LIKE, Ali Smiths debutroman fra 1997, har Merete Alfsen oversatt en novellesamling og tre romaner av Ali Smiths prisbelønte forfatterskap så langt. LIKE er en lidenskapelig roman om forbudte følelser, om savn og avvisning, om kjærligheten mellom to kvinner. Den er ikke enkelt fortalt, og det er opp til leseren å finne sammenhengen mellom bokens to deler, og mellom kvinnene Amy og Ash. Fortellingene veksler mellom ulike tidsplan og miljøer. Teksten vipper mellom raseri og poesi, mellom latter og fortvilelse.
Ali Smith utnytter språkets flertydighet. Hun elsker ord med dobbelt bunn, enkle vitser, detaljer og nyanser. Språket hennes er sensuelt, poetisk, konkret, visuelt og humoristisk. Lydhørt formidler Merete Alfsen Smiths språkkunst til norsk i en oversettelse, en gjendikting som er en lyst å lese.
Tormod Eide for oversettelsen fra gresk til norsk av Aristoteles: Politikk, Vidarforlaget 2007
Politikk av Aristoteles var det første systematiske verk om ulike statsformer. Aristoteles stiller spørsmålet om hvordan samfunn skal organiseres for at borgerne skal kunne leve ?det gode liv?. Ved å analysere en rekke ulike statsformer —? oligarki, demokrati og tyranni ? forsøker han å slå fast styrkene og svakhetene ved hver statsform. Verket har hatt en enorm innflytelse og har påvirket tenkere så forskjellig som Thomas Aquinas og Machiavelli. Aristoteles Politikk er fortsatt en enestående kommentar til viktige politiske spørsmål og til fortidens og nåtidens politiske virkeligheter. Verket er verdifullt både på grunn av tekstens stilistiske, argumentative og retoriske kraft. Det er en bragd av Tormod Eide å gjøre den over 2000 år gamle teksten lett tilgjengelig for et norsk publikum. Oversettelsen er klar og presis og har et smidig moderne norsk som kler den klassiske teksten.
Lars Moa for gjendiktinga frå færøysk til norsk av Jóanes Nielsen: Frå alle kantar ber vinden med seg ord og plantar og teikn, Samlaget 2007
Den færøyske samtidspoeten og erklærte kommunisten Jóanes Nielsen skriv dikt i skjeringa mellom eit sosialt opprørsk medvit og ei ubunden form prega av assosiasjonsfylde og rufsete, musikalske ordremser. Dikta spenner frå det politisk agitatoriske til det sjokkerande direkte, erotiske og vare. Anten Nielsen manar fram bitar av færøysk historie, hyllar filetkvinnene eller prisar kvardagen, rører han seg høgt og lågt i språkregisteret. Poeten, nominert til Nordisk råds litteraturpris fleire gonger, vert samanlikna med Whitman, Neruda og Majakovskij. Utvalet her er gjort frå dei fem fyrste diktsamlingane hans, utkomne mellom 1979 og 1993, og tydeleggjer breidda i poetens diktariske praksis. Gjendiktaren Lars Moa, som har gjendikta to separate samlingar av same poet tidlegare, har med stor forståing for Nielsens univers gjeve norsk litteratur eit viktig tilskot.
Stig Sæterbakken for gjendiktingen/oversettelsen fra svensk til norsk av Nikanor Teratologen: Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen, Damm 2007
Eldreomsorgen har sine litterære røtter i europeisk litteratur der især navn som de Sade, Burroghs og Bataille bør nevnes. Romanen er en i alle henseender tabuoverskridende og moralsk rystende odyssé inn i de nedrigste regioner av menneskelivet. Fortelleren, unggutten Pjokken, beretter om sin oppvekst i Västerbotten hos sin oppdrager og morfar i et motsigelsesfylt og langt fra feilfritt språk. Blandingen av surrealistisk og skittenrealistisk bygdefortelling, høysang, overdrivelseskunst, aparte overgrep og referanser til filosofiske og litterære mesterverk innenfor europeisk kultur, gjør Eldreomsorgen til en selsom leseerfaring. Stig Sæterbakken har gjort en formidabel oversetterjobb. Språket svinger mellom skriftspråknormal, latin og en høyst inkonsistent variant av västerbottendialekten. Sæterbakkens oversettelse til en variant av lillehammerdialekten ivaretar originalens tonelag.