Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2023
Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2023 ble i dag tildelt Ketil Slagstad for boken Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge. Les tale til vinneren her.
Tale ved Kåre Bulie under utdelingen 7. mars 2024 på Litteraturhuset:
Årets fire nominerte har til felles ikke bare at de er meget leseverdige bøker, men også at forfatterne av dem gjør historie til temaet sitt – i vid forstand. Ivo de Figueiredos Stormen. En biografi om Edvard Munch. Bind 1 handler om ungdommen til Norges mest feirede kunstner og om landets kulturliv ved århundreskiftet. Kari Løvaas’ Hjemsøkelser. Et bestiarium II begir seg ut i både den norske og den internasjonale litteraturens og tenkningens historie. Espen Ytreberg kaster i Utryddelsen. Historien om den norske industrielle hvalfangsten nytt og utfordrende lys over et kapittel i norgeshistorien som jeg vil påstå at befinner seg nærere oss i tid enn vi tror: hvalfangstens. Med sin bok Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge konsentrerer også Ketil Slagstad seg om den norske historien, men han er den i kvartetten som beveger seg lengst frem i tid.
Til felles med alle de andre har han likevel at fortellingen hans forflytter seg over landegrensene. Til felles med de Figueiredo og Ytreberg har han dessuten at utgivelsen hans også inneholder mange berikende illustrasjoner. I hans bok blir imidlertid historien et spørsmål om kropp på en annen måte enn hos de tre andre: Det ligger i blodet kombinerer store spørsmål om liv og helse, bokstavelig talt, med refleksjoner over menneskets mest intime soner. Juryen, Knut Hoem, Elin Kittelsen og undertegnede, Kåre Bulie, har kåret Slagstads bok om aids-epidemien og hvordan den påvirket og endret Norge, til årets vinner av Kritikerprisen for sakprosa.
Spørsmål om helse har faktisk preget flere av de senere årenes vinnere av prisen, om enn på en annen og mer personlig måte enn i Slagstads bok. Han kaller epidemien et historisk sår – som fremdeles verker. Det gjelder ganske visst for mange enkeltmennesker, men også for et større samfunn. Slagstad viser hvordan Norges møte med aids førte til varige, positive endringer i forholdet mellom involverte parter og eksperter og myndigheter, men etterlater samtidig ingen tvil om lidelsene det førte til for dem som ble hiv-smittet. At forfatteren har kombinert arbeid i arkivene med intervjuer med dem som, hver på sitt vis, ble rammet, understreker det på alle måter utpreget menneskelige ved boken hans. Trolig gir våre nylige erfaringer med korona lesingen av Slagstads verk nok en dimensjon.
Det ligger i blodet hører hjemme i en medisin- og seksualitetshistorisk boktradisjon. Ikke minst fordi de homofile som gruppe viste seg å bli særlig hardt rammet av aids, skriver den seg imidlertid også inn i en tradisjon for bøker om minoriteter. Utgivelsen er dessuten, som forfatteren selv bemerker, en bok om «blødere, rusavhengige, lesbiske, sykepleiere, lærmenn, heterofile og kvinner». Denne mangfoldige verdenen av leger og pasienter, foreldre og kjærester, byråkrater og aktivister, nærmer Slagstad seg med respekt, forståelse og en historisk nysgjerrighet som smitter. Han løfter frem aids som det formende fenomenet diagnosen ble, også i en bredere kulturhistorie, og gjør at leseren betrakter de norske tiårene frem mot årtusenskiftet med litt andre briller. Det ligger i blodet er dessuten en bok med særlig effekt i en samtid som har skjerpet blikket for den typen sårbar- og utsatthet teksten belyser.
Slagstads prosa kombinerer akademisk grundighet med en betydelig evne til å fortelle levende og engasjerende. At han er både lege og historiker, har åpenbart båret frukter. I de dagene jeg bar rundt på boken, benyttet jeg enhver anledning til å fortsette å lese. Vinneren er uvanlig også fordi han er den første debutanten som mottar denne prisen. Måtte den stimulere til mange flere utgivelser av samme kvalitet og historiske verdi!
Det er med stor glede jeg ber Ketil Slagstad komme frem og motta årets Kritikerpris for sakprosa for voksne – og trykket «Muskelspill» av kunstneren Sandra Blichert som er det håndfaste beviset på den.