Kritikerprisen for beste voksenbok 2016

Tale ved Bjørn Ivar Fyksen under utdelingen 2. mars 2017 på Litteraturhuset i Oslo:

De nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok 2016 er, i alfabetisk rekkefølge:
Gunstein Bakke: Havende, Forlaget Oktober
Vigdis Hjorth: Arv og miljø, Cappelen Damm
Tone Hødnebø: Nytte og utførte gjerninger, Kolon Forlag
Nils Chr. Moe-Repstad: Wunderkammer (27 kataloger), Flamme Forlag

Enkelte gode forfattere evner å skrive så troverdig om et enkeltmenneskes helt personlige erfaringer og følelsesliv at det føles dypt relevant selv for lesere som har helt andre erfaringer og følelser, og som kanskje ville ha vært utestengt fra deler av den menneskelige erfaring – lykkelig eller ulykkelig uvitende, men i begge tilfeller fattigere – om det ikke var for disse enkelte, gode forfatterne.

Enkelte spesielt gode forfattere greier i tillegg å beskrive enkeltmenneskets samspill med menneskene omkring på en måte som gjør at leseren blir klokere når det gjelder de emosjonelle, psykologiske og sosiale mekanismene som hele tiden er i spill mellom oss alle.

Enkelte helt fremragende og skarpsindige forfattere evner på toppen av dette å forstørre erfaringene og følelseslivet til enkeltmenneskene de skriver om; de greier å løfte mekanismene i det ofte konfliktfylte samspillet mellom enkeltmennesker opp til et høyere nivå, som gjør at leseren også blir litt klokere med hensyn til de i mange tilfeller følelsesladde konfliktene mellom interessegrupper og folkegrupper på et politisk, samfunnsmessig plan.

Enkelte fremragende, skarpsindige og helt særegne forfattere gjør alle disse tingene i et så egenartet, treffsikkert og tydelig språk at leseren opplever illusjonen av å få privilegert tilgang til en helt unik bevissthet, der klokskap og uforstand, klarhet og tvil opptrer i et blandingsforhold som ikke kan kalles annet enn storslått menneskelig. Årets vinner av Kritikerprisen for beste voksenbok er en slik fremragende, skarpsindig og helt særegen forfatter, og hun heter Vigdis Hjorth.

Hjorth får prisen for romanen Arv og miljø, og blir med det den åttende forfatteren i prisens 67-årige historie som mottar den for andre gang. Det er faktisk bare fire år siden Hjorth sist fikk den, for romanen Leve posthornet! – «Vinneren er i toppform!» sa Kritikerlagets representant den gang. De som har fulgt med forfatterskapet de siste årene, vet at Hjorths åndelige helbred som forfatter er jevnt tipp topp, og dette blir bekreftet av Arv og miljø, som landets kritikere altså hedrer henne for denne gang.

Arv og miljø forteller historien om Bergljot og hennes konflikt med familien. En arvestrid om to hytter gjør at Bergljot gjenopptar kontakt med familien, som hun har brutt med for flere år siden. Hennes søstre insisterer på at striden handler om takseringen av hyttene – en triviell, smålig pengekonflikt, som etter den ene søsterens mening må kunne ordnes på en fornuftig og minnelig måte. For Bergljot handler konflikten om noe langt mer grunnleggende, nemlig at foreldrene og søstrene nekter å forholde seg til – eller i det hele tatt å akseptere som sanne – Bergljots traumatiske barndomserfaringer. De klandrer i stedet Bergljot for å så splid i familien og skape sorg for foreldrene på deres gamle dager. Et sentralt poeng i romanen blir dermed at det er offeret som får ansvaret for konfliktnivået. Om offeret bare holdt munn, kunne alle levd i fred og fordragelighet.

Fremstillingen av de psykologiske og emosjonelle mekanismene som virker i denne familiekonflikten – fremstillingen av hvordan omgivelsene forholder seg til henholdsvis offer og overgriper – ville i seg selv vært nok til å gjøre Arv og miljø til en utmerket bok, men Hjorth tar romanen et skritt videre. I et språk som på samme tid er hektisk, tvilende og følelsesladd; glassklart, selvsikkert og analytisk, tar Hjorth i bruk eksempler fra internasjonale konflikter for å analysere familiestriden, og hun gjør det på en slik måte at familiedynamikken også kaster lys tilbake over større konfliktrelaterte temaer som forsoningsprosesser etter krig og folkemord.

«Forsoning», står det i romanen, «kan bare skje når alle parter i en konflikt får lagt fram sin historie.» Forsoning har en sterk følelseskomponent, og i romanen kan vi også, gjennom en henvisning til Freud, lese at det vestlige mennesket før første verdenskrig hadde «fortrengt at intelligensen ikke er uavhengig av følelseslivet». Denne innsikten er på ingen måte fortrengt fra Hjorths roman, og hennes lojalitet til det menneskelige følelsesliv er blant faktorene som bidrar til å gjøre Arv og miljø til en også så intelligent og klok roman.

Prisen i år er et trykk av Tom Stian Kosmo. På vegne av Kritikerlaget – Vigdis Hjorth, gratulerer så mye!

Takketalen til Vigdis Hjorth kan leses i sin helhet her.