Høringsinnspill til budsjetthøring

Norsk kritikerlag er en interesseorganisasjon for kritikere. Vi har som mål å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser, samt fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet. Per dags dato har laget i overkant av 430 medlemmer fordelt på tre seksjoner: litteratur, kunst og teater, musikk og dans. Hver av seksjonene har sitt eget arbeidsutvalg.

Kritikeres arbeidssituasjon er generelt preget av uforutsigbarhet, lave honorarer og uorganiserte arbeidsforhold. I Kritikerundersøkelsen 2022 oppga majoriteten av respondentene å være frilansere eller selvstendig næringsdrivende.¹ Gjennom å formidle foreslåtte minstesatser for honorar til alle aktører som engasjerer kritikere, jobber vi for å få honorarene opp på forsvarlige nivåer. Et annet viktig virkemiddel for å sikre kritikere mer stabile arbeidsforhold og få flere til å satse på å være kritikere over tid, er Statens kunstnerstipend for kritikere.

Kulturkritikk finnes i dag hovedsakelig i to ulike fora og formater: i de allmenne brede mediene/dagspressen og i nisjeutgivelser og fagtidsskrifter. Begge formatene trengs, ettersom de har ulike funksjoner, henholdsvis å gjøre kultur og kritikken av den synlig og relevant for et allment publikum, og å gå i dybden og i dialog med fagfeltet.

Et fritt og bredt kulturfelt er viktig i seg selv, men minst like viktig er det at de ulike uttrykkene møtes av andre ytringer og uttrykk – av meninger, motstand, begeistring, diskusjon og dialog. En vesentlig brikke i dette er kritikken, som kan være en portåpner og vei inn i kunsten for både et allment og spesielt interessert publikum.

Kritikken i begge formater er under sterkt press, ettersom både kulturstoff generelt og kritikk spesielt har tålt overgangen til digitale medier dårlig. Antallet kultursaker i papiravisene har sunket drastisk de siste femten årene, og på nettavisenes fronter er kulturstoffet nærmest usynlig.² Antallet kritikker av kunst og kultur er mer enn halvert mellom 2007 og 2022.³

Tidsskriftene er på sin side kronisk underfinansiert. Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk er ikke tilført friske midler siden den ble opprettet i 2019, og Kritikerlaget støtter Kulturdirektoratets forslag om en økning til ordningen for tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med kr. 23 mill. (kap. 320, post 55).

Det løser likevel ikke problemet med den drastiske nedgangen i kritikker i de allmenne mediene. I tillegg til tidsskriftene trenger vi et stort tilfang av kritikk i den brede, felles offentligheten, slik at folk som ikke oppsøker dette stoffet selv, kan få en opplevelse av at det angår dem. Dessuten fungerer et mangfoldig knippe uavhengige kritikker som en upartisk kontrollmekanisme for kvaliteten på den offentlig finansierte kunsten.

I samarbeid med Tekstallmenningen, Tekstallianse og Norsk tidsskriftforening har vi derfor forsøkt å tenke helt nytt. Vi har arbeidet med et forslag til en støtte- eller incentivordning som kan romme aviser og dagspresse, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og stimulere dem til å prioritere kritikk. Dette har vist seg å være en kompleks problemstilling, fordi en slik ordning samtidig må ivareta publikasjonenes redaksjonelle frihet. Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 å utrede hvordan en slik ordning best kan innrettes.

Hilde Halvorsrød, styreleder i Norsk kritikerlag

¹ Spørreundersøkelse gjennomført av Future Present Group AS høsten 2022 på oppdrag for Norsk kritikerlag.
² Ifølge et forskningsprosjekt gjennomført ved UiB av Leif Ove Larsen og Vilde Ellingsberg.
³ Ifølge en undersøkelse utført for Kritikerlaget av Andrea C. Rygh.