Kritikerundersøkelsen 2022

Den forrige medlemsundersøkelse ble gjennomført høsten 2017. Under presenteres noen hovedfunn, der de to undersøkelsene blir sett opp mot hverandre

Kritikere har svært høy utdannelse
Samtlige respondenter har høyere utdanning. 67 % oppgir at de har universitets- eller høyskoleutdannelse på mer enn 4 år, mens 14 % har tilsvarende utdannelse på 4 år eller mindre. 19 % har doktorgrad / phd (14,9 % i 2017).

Engasjement og ansettelsesforhold
Som i 2017 er en forsvinnende liten del av kritikere fast ansatte (6 %). 53 % oppgir at de er selvstendig næringsdrivende (48 % i 2017), 27 % at de er lønnsfrilansere. Av disse svarer 73 % at de ikke har en skriftlig kontrakt for arbeidsforhold som kritikere. Generelt har respondentene mange oppdragsgivere. 29 % oppgir at de i 2021 kun hadde én oppdragsgiver, mens 18 %, 13 % og 20 % oppgir at de hadde henholdsvis 2, 3 og 4–9 oppdragsgivere. 6 % hadde 10 eller flere oppdragsgivere.

I 2017 hadde hele 20 % av respondentene en fartstid på over 25 år som kritikere. I 2022 har dette tallet gått ned til 16 %. I den andre enden av skalaen er trenden motsatt. Mens det i 2017 var 15 % som hadde 0–5 års erfaring som kritiker, er tallet nå 21 %. Det kan tolkes som at det er en tilvekst av kritikere i feltet. 21 %, 20 %, 13 % og 8 % har henholdsvis 6–10, 11–15, 16–20 og 21–25 års erfaring.

Arbeidsmengde
Mens det i 2017 var 55 % som svarte at 1–25 % av arbeidshverdagen blir utgjort av kritikerrelatert arbeid, er tallet nå 44 %. I gjennomsnitt er tallet 34 % av arbeidshverdagen, i 2017 var gjennomsnittet 26 %.

I 2017 rapporterte 35 % av respondentene om redusert arbeidsmengde de tre siste årene, mens 21 % rapporterte om det motsatte. I 2022 svarer 26 % at oppdragsmengden er redusert, 22 % at den er økt, mens 31 % sier at oppdragsmengden er uendret. På spørsmålet om endringene i oppdragsmengden de siste tre årene er en direkte eller indirekte følge av koronapandemien, svarer 60 % nei, 18 % ja. 41 % melder at de leverer én til to kritikker per måned, gjennomsnittet ligger på 3 kritikker per måned (2,5 i 2017).

Som i 2017 er det en oppfatning blant respondentene om at det er en nedgang i mengden kritikk i mediene. Hele 52 % svarer at de mener det er mindre kritikk innen deres fagområde i dag sammenliknet med for 5 år siden. Tallet i 2017 var riktignok enda høyere. Da svarte 72 % det samme.

Som i 2017 oppgir bare halvparten av respondentene at de regner med å være kritikere også om fem år. Dette oppfatter vi som et svært alvorlig signal for utviklingen av norsk kritikk.

Arbeidsinnsats og honorarer
I gjennomsnitt bruker respondentene 15 timer per kritikk. For dette arbeidet oppgir 12 % at de mottar 3 000–3 999 kr i honorar, 17 % er honorert med 4 000–4 999 kr, mens 31 % får 5 000–5 999 kr. Gjennomsnittlig honorar per kritikk er 4 682 kr, mot kr 2 900 i 2017. Norsk kritikerlags veiledende sats for standard kritikk var i 2022 6 400 kr. Det gjennomsnittlige honoraret ligger altså hele 1 718 kr under den anbefalte satsen. Så mange som 85 % oppgir for øvrig at de ofte arbeider utenfor normal arbeidstid.

Norsk kritikerlag arbeider kontinuerlig for bedre vilkår og avtaler for kritikere. Per i dag bruker 35 % av respondentene Kritikerlagets veiledende satser i forhandlinger om honorar, mot 25 % i 2017.

Hvor, hva og mengde?
Kritikk publiseres på en rekke plattformer og kanaler. I 2017 meldte 48 % at de skriver for magasiner og tidsskrift, mens i 2022 var dette tallet økt til 54 %. 46 % oppgir at de skriver for riksaviser. Resten fordeler seg på lokale og regionale aviser, andre nettmedier, blogg og radio.

Når det gjelder kritikk fordelt på fagfelt, viste undersøkelsen i 2017 en klar overvekt av kritikk innen litteraturfeltet. Det samme ser vi i 2022 (58 % mot 60 % i 2017).. Deretter følger visuell kunst (24 %), scenekunst (23 %), musikk (18 %), dans (8 %) og film (5 %). Sammenlignet med 2017 er det en liten nedgang innenfor musikk- og filmkritikken, mens øvrige feltene har en liten økning.

Holdninger til kritikk – utfordringer
På spørsmål om nedskjæringer i redaksjonene reduserer kritikken og / eller den frie offentlige samtalen om kunst, svarer hele 85 % at de er helt eller noe enige. 69 % mener at norske kritikere har stadig vanskeligere arbeidsforhold.

Utfordringer knyttet til økonomi ved sykdom og lignende er en bekymring for omtrent like mange i 2022 som i 2017, men i 2022 er det noe færre som har vurdert å slutte som kritiker på grunn av dette. Til tross for en variabel og dels uforutsigbar økonomisk situasjon, rapporterer 72 % at de trives godt eller svært som kritiker, og 51% ville valgt det samme igjen.

Nytt i den ferske undersøkelsen er egne punkt om erfaringer med seksuell trakassering. 82–88 % sier at de ikke har opplevd seksuell trakassering i ulike sammenhenger. Det vil samtidig si at et lite mindretall har slike erfaringer. Det er flere kvinner enn menn dette gjelder. Bare 16 % svarer at de har tilgang til varslingssystemer ved seksuell trakassering.

På spørsmålet om man har latt være å ta opp problemer fordi man ikke hadde kontrakt, svarer 28 % ja.

8 % av respondentene oppgir at de har flerkulturell bakgrunn. Denne populasjonen er mer opptatt av å nå ut til et flerkulturelt publikum enn den øvrige. 68 % av totalen svarer at de er helt eller noe enig i at oppdragsgivere er opptatt av økt mangfold.

Om undersøkelsen og respondentene
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 10. oktober til 1. november 2022. 362 respondenter fikk tilsendt undersøkelsen, og 172 svarte på den, som gir en svarrespons på 48 %, sammenlignet med 44,1 % i 2017.

Av respondentene er 51 % bosatt i Oslo, 14 % på Østlandet og 13 % på Vestlandet. De resterende er noenlunde jevnt fordelt i kategoriene Agder, Vestfold og Telemark (8 %), Midt-Norge (4 %) Nord-Norge (6 %) og utlandet (5 %). Fordelingen kvinner og menn er 53 % mot 47 %. Respondentene er forholdsvis jevnt fordelt i alder, med tyngdepunkt rundt aldersgruppen 40–49 år (27 %), 50–59 år (20 %) og 30–39 år (18 %). 5 % er 20–29 år, mens 17 % er 70 eller mer.

Undersøkelsen kan leses i sin helhet i vedlegget her.