Kalender

Kritikerprisen for beste voksenbok 2021

Jon Fosse tildeles Kritikerprisen for beste voksenbok 2021 for Eit nytt namn, Septologien VI-VII. Les tale til prisvinneren her.

Kritikerlaget 03. mars 2022 PriserLitteraturNyheter
Fosse skalert–foto tom a kolstad
Foto: Tom A. Kolstad

Tale ved Sindre Hovdenakk under utdelingen 3. mars 2022 på Litteraturhuset i Oslo

De nominerte til prisen for beste voksenbok 2021 har vært:
Jon Fosse: Eit nytt namn, Septologien VI-VII, Samlaget
Erlend O. Nødtvedt: Mordet på Henrik Ibsen, Aschehoug
Ingvild H. Rishøi: Stargate. En julefortelling, Gyldendal
Maria Navarro Skaranger: Emily forever, Oktober
Gunnar Wærness: Ta på Jesus, Oktober

Vinneren kåres gjennom en uravstemning blant medlemmene i Kritikerlagets litteraturseksjon.

Listen over de nominerte til denne prisen viser på aller tydeligste måte bredden, vitaliteten og ikke minst den rike tilveksten i norsk skjønnlitteratur akkurat nå. Alle de nominerte bøkene har fått engasjert, begeistret og til dels panegyrisk mottakelse fra de fremste portvokterne i norsk litteratur, nemlig kritikerne.

Årets pris går til den eneste norske forfatteren, med et mulig unntak for Dag Solstad, som i dag kan regnes som en seriøs kandidat til verdens mest høythengende litterære utmerkelse, nemlig Nobelprisen i litteratur. Vinneren debuterte i 1983 med romanen Raudt, svart, og har siden utgitt 60 titler innenfor de fleste litterære sjangre man kan tenke seg. Romaner, noveller, barnebøker, essayistikk, lyrikk og dramatikk. I tillegg har han oversatt flere klassiske verk til norsk. Aller mest kjent internasjonalt er han nok som dramatiker, og arbeidene hans er oversatt og blitt spilt verden rundt.

Listen over priser og utmerkelser er også svært omfattende, og i dag kan Jon Fosse føye til Kritikerprisen for beste voksenbok 2021.

Boka han får prisen for, Eit nytt namn. Septologien VI–VII, er som de fleste vil vite de to avsluttende delene i et verk på i alt syv deler og tre bind. Det er derfor naturlig å se alle de syv delene under ett når man skal begrunne årets pris.

Septologien kan leses på flere måter. Mest nærliggende er det kanskje å lese denne fortellingen om kunstneren Asle som nettopp en kunstnerroman. Men i pakt med en av tidens sterkeste litterære trender er det også mulig, i hvert fall et stykke på vei, å lese Septologien biografisk. Selv om begrepet virkelighetslitteratur neppe vil være særlig dekkende for dette verket. For i disse bøkene blandes minner og drømmesyn, virkelighet og fantasi sammen i en evig strøm.

Hovedpersonen Asle bor i huset sitt ved fjorden utenfor Bjørgvin. Nå er han i ferd med å avslutte sitt kunstneriske virke, det er på tide å gjøre opp. Asle lever alene etter at kona Ales er død. Men hun er likevel sterkt tilstedeværende, sammen med andre han har kjent gjennom livet, og som han fører en løpende, indre dialog med. Det er en form for nærværende fravær som preger denne fortellingen.

Tidsforskyvninger, dobbeltmotiv og identiteter som speiler hverandre, er andre gjennomgående trekk i denne dypt originale fortellingen. Hva er for eksempel egentlig forholdet mellom hovedpersonen Asle og navnebroren hans inne i Bjørgvin?

At Jon Fosse kan skrive om kunst og kunstnere vet vi fra før av, ikke minst fra romanene Melancholia I og II. Og navnet Asle kjenner vi igjen fra trilogien Andvake, Olavs draumar og Kvældsvevd.

At Fosse er dramatiker, kjenner vi igjen i hans evne til å skape presise tablåer ved hjelp av få virkemidler.

At Fosse er lyriker, kjenner vi igjen i hans evne til å håndtere åndelige temaer som gudstro og kunstnerisk streben.

Men Septologien er ikke bare et esoterisk verk om kunst og åndelighet. Det er også et sterkt sanselig verk. Det dufter bjørkeved, stekt flesk og raspeball av disse boksidene, og i det evige novembermørket som handlingen er lagt til, glimter det til med lys og puls. Jon Fosse er nok et verdensnavn, men han er også en umiskjennelig vestlending.

Å lese Fosses bøker gir en opplevelse av det under en tilsynelatende udramatisk overflate hele tiden ligger noe prekært som venter på å bryte fram.

I dette verket gir Jon Fosse uttrykk for et kunstsyn som kanskje kan sammenfattes slik: Ord lyver hele tiden. Bare i billedkunsten kan vi nå en form for virkelig sannhet.

Mot slutten av Septologien flyter gudslengsel, kunst, drømmer og angst sammen i en suggererende trosbekjennelse. Det er ekstremt dristig og ekstremt vellykket gjort. Det har norske litteraturkritikere sett, og det er det vi markerer her i dag.

Det kan tilføyes at Septologiens i alt 1251 sider med manende nynorsk er skrevet uten et eneste punktum. Men jeg setter punktum her, og ber Jon Fosse komme fram for å motta Kritikerprisen for beste voksenbok 2021. Prisen består av et trykk av Øyvind Torseter.