Kritikerprisen for beste voksenbok 2022

Tale ved Ingunn Økland under utdelingen 2. mars 2023 på Litteraturhuset i Oslo:

Fire bøker er nominert til Kritikerprisen for beste voksenbok 2022. Jeg nevner dem her i alfabetisk rekkefølge:

• Kniven i ilden av Ingeborg Arvola (Cappelen Damm)
• Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn (Cappelen Damm)
• Skinnende døde av Mazdak Shafieian (Gyldendal)
  og til sist
• Stakkar av Matias Faldbakken (Oktober)

Alle årets kandidater har et element av utenforskap. Faktisk har hovedpersonen i tre av disse bøkene røtter i utlandet, i likhet med bøkenes forfattere, noe som vitner om en stor bredde i den norske skjønnlitteraturen i 2022. Bøkenes hovedpersoner har vage eller sterke minner fra fødelandet, det være seg Finland, Sør-Korea eller Iran.

Ideelt sett skal en pristale hemmeligholde vinneren så lenge som mulig, men dette er omtrent så langt vi kommer med hemmelighetskremmeriet denne gang. Herfra og ut er fjorårets vinner en uvanlig bok på så mange måter. Den er nominert i kategorien voksenbok, men kan like gjerne leses av unger. Den er skrevet i en lite salgbar sjanger, men er i ferd med å få gode salgstall. Den er en utypisk vinner av Kritikerprisen fordi dette lauget består av lesere som vanligvis verdsetter mer avansert litteratur. Den har til og med fått noen av oss til å gråte. Til tross for at den er både politisk og pedagogisk.

Vinneren er så klart – Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn.

Bokens aller første dikt gir en forklaring på tittelen:

kva vil du bli
når du blir stor?

eg vil bli
ein kvit, norsk mann

Dikter-jeget er født i Korea og ble adoptert av norske foreldre da han var tre år. Som barn drømmer han om å skifte hår- og øyenfarge. I fortsettelsen skildres små og store episoder der gutten opplever at folk bekrefter og styrker hans fremmedfølelse. Skolefotografen kan be han om å «opne auga meir», ungene roper «ching-chong-kinamann» når han går forbi. Som voksen får han alle disse spørsmålene om hvor han egentlig kommer fra, og som nyinnflyttet i Ullevål hageby lurer naboen på om han er det nye avisbudet.

For Brynjulf Jung Tjønn er det ikke noe nytt å analysere slike situasjoner. Han gjør det blant annet i oppvekstskildringen Kinamann fra 2011, der handlingen er lagt til hjembygda Feios. Nå, i forfatterens 13. bok, har undersøkelsen likevel fått en ny undertone. Delvis er det selve diktformen som skjærer situasjonene til på skarpere måter. Forfatteren er dessuten inspirert av nyere internasjonale strømninger som Black Lives Matter og Stop Asian Hate. I Kvit, norsk mann trekker han linjen til rasistisk motiverte drap i vårt eget land.

Et dikt om Arve Beheim Karlsen er selve tyngdepunktet i samlingen. Det arter seg som et mektig og gripende minneord som vil bli stående i norsk litteratur. 17 år gamle Arve var adoptert fra India og ble funnet død i Sogndalselva i 1999, ikke langt fra forfatterens egne hjemtrakter. Han var jaget ned dit av gutter som ropte rasistiske trusler etter ham.

Dette diktet viser hvilken kapasitet denne forfatteren har. Han evner å ornamentere helt enkle setninger med slående bilder. Dikteren liksom hvelver en flott og fredfull natur over den menneskeskapte tragedien. Midt i et landskap der «ferjer sklir som kvite kvalar / mellom små bygder», der lever det også et dødbringende hat.

Kvit, norsk mann er en vemodig protest mot rasisme. Den er en utpreget samfunnsnyttig bok som også har mye å bidra med når et nyopprettet utvalg nå skal i gang med å granske utenlandsadopsjoner til Norge. Ja, «Kvit, norsk mann» er et vemodig, vitalt og nødvendig bidrag til samtidslitteraturen.

Gratulerer til Brynjulf Jung Tjønn! Prisen er et trykk av Gro Finne.