Kritikerlaget

Kritikk sikrer meningsmangfold

Ida Habbestad (leder Norsk kritikerlag) og Sindre Hovdenakk (nestleder Norsk kritikerlag) deler noen meninger rundt kritikkens rolle i gårsdagens Dagsavis.

Kritikerlaget 14. november 2016 Nyheter
Image
Foto: Fredrik Bjerknes

Norsk kulturråds årskonferanse ble avholdt 9.–10. november, denne gang i Stavanger. Tema for året var kritikken, under tittelen «Den store samtalen. Kunst- og kulturkritikkens vilkår og betydning». Kritikerlagets leder Ida Habbestad, og nestleder Sindre Hovdenakk, overvar konferansen, og har i etterkant gjort seg noen tanker om kritikkens rolle i dag.

«Norsk kulturliv trenger gode ytringsrom. Kunst er i seg selv en ytring, men har ingen mulighet for dialog før vi diskuterer den. Derfor er vi bekymret for et misforhold som gradvis øker: Stadig flere oppsøker kunst- og kulturopplevelser og flere uttrykker seg gjennom kunst. Samtidig innskrenkes det offentlige, tradisjonelle refleksjonsrommet.» skriver de i et innlegg i Dagsavisen i dag, og påpeker videre at utfordringen er at «…det ikke finnes gode nok profesjonelle alternativer for kritikk av kunst. De sosiale mediene gir en uendelig uttrykksmulighet der terskelen er lav. Men de tilbyr ikke profesjonelle vilkår.»

Habbestad og Hovdenakk etterlyser «…en diskusjon om kritikk som ikke handler om bruk av terningkast eller det konstruerte konkurranseforholdet mellom kritikk og bloggere. Vi søker ikke å finne en entydig mal for hvordan kritikk skal utøves.»

Langsom-tv har gjort stor suksess de siste årene, og kanskje er tiden kommet til kritikken? For som Habbestad og Hovdenakk påpeker: «Vi tror at den dyptpløyende, langsomme kritikken fremdeles kan tilføre kunsten flere meningslag, og at den blir særlig viktig i et samfunn med stadig flere raske ytringer. Vi tror også at det finnes digitale, visuelle og interaktive muligheter som ennå ikke er utnyttet. Vi så gjerne at det fantes mer kritikk i form av konkrete samtaler der kulturarrangementer finner sted. Vi så gjerne at noe kritikk kunne skje i performative rammer, at flere kritikere fikk utforske og utfordre ulike språkinnganger til kritikk.»

Innlegget kan leses i sin helhet her.