Kritisk til barnejury
Periskop skriver om Spellemannsprisens barnejury, som flere er kritiske til.
Periskop skriver denne uken om at Spellemannsprisen for andre år på rad har invitert en barnejury til å utpeke vinneren innen kategorien barnemusikk. Det betyr at der hvor de andre kategoriene har juryer bestående av fagpersoner, overlates vurderingen av kvaliteten på barnemusikk til barn selv. «Ordningen er slik at en fagjury velger ut fire finalister ut fra forslagene som er kommet inn. Deretter overlates siste juryrunde til en gruppe utvalgte barn i alderen fem til ni år. For de voksne fagjuryene, som stort sett består av bransjefolk med profesjonell kompetanse på sine felt legges det vekt på «kunstnerisk kvalitet» og «aktualitet». For barna, som består av barn fra sju utvalgte skoler eller barnehager, er kriteriene å høre på de fire nominerte utgivelsene og bestemme hvilken de mener skal komme på 1, 2, 3 og 4 plass», oppgir Spellemann til Periskop.
Flere fagpersoner er kritiske til ordningen, blant andre Martin Hagfors i Kammeraten min og meg, og Rasmus Rohde fra Rasmus og verdens beste band. Ida Habbestad, leder for Kritikerlaget og redaktør for Ballade sier følgende om saken, er i utgangspunktet positiv til barns medvirkning til prisutdelingen, men synes det er rart at barna får det endelige ordet:
– For barnas del tenker jeg at prosessen er det viktige, det at de må forholde seg til ulike innspillinger og ta stilling til dem. For prismottakerne ville det optimale være at barna gav innspill, men at en fagjury tok den endelig beslutningen, sier hun til Periskop, og understreker at det faglige må ivaretas også når det er snakk om barn:
– Det er symptomatisk for hvordan man ser på hele feltet barn og unge. Det er viktig at man opprettholder faglig tenkning også om musikk for barn, parallelt med at man åpner for deres innspill.
Les saken i sin helhet her.