Kunstkritikerprisen 2021 delt ut

Kunstkritikerprisen 2021 er tildelt Børre Sæthre og Nitja senter for samtidskunst for utstillingen The Sound of the Atoms Splitting. Utdelingen ble markert på Nitja torsdag 2. juni 2022 med formell prisoverrekkelse, etterfulgt av en samtale mellom kritiker Andreas Breivik og prismottakerne, kunstner Børre Sæthre og kuratorene Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen.

Kunstavisen var til stede under arrangementet, og understreker hvordan Børre Sæthre «[…] er kjent for å lage installasjoner som tar form av en total overtakelse av visningsrommet. Han har utmerket seg som Festspillutstiller i Bergen i 2007 og har, blant annet, stilt ut på Kunstnernes hus, Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet, i tillegg til en rekke internasjonale utstillinger. Utstillingen The Sound of the Atom Splitting, som ble vist på Nitja i oktober 2021, sentrerte seg rundt en replika av det offentlige urinalet i Stensparken i Oslo, et stykke funkisarkitektur ferdigstilt i 1937, tegnet av byarkitekt Harald Aars. Pissoaret ble i 2009 fredet, blant annet, for sin rolle som møtested for homofile gjennom tidene. Det ble underveis også diskutert hvorvidt slike møteplasser i offentlige rom er på vei til å dø ut, til fordel for dating-apper.»

Eirik Zeiner-Henriksen fra arbeidsutvalget seksjon for kunst i Kritikerlaget, holdt tale til prisvinneren:

God kveld og hjertelig velkommen til utdelingen av Kunstritikerprisen 2021. Mitt navn er Eirik Zeiner-Henriksen og jeg er leder for arbeidsutvalget i kunstseksjonen i Norsk Kritikerlag, og jeg har gleden av å dele ut Kunstkritikerprisen 2021 sammen med Vilde Horvei og Zofia Cielatkowska. Sammen med Gustav Svihus Borgersen har vi utgjort nominasjonsjuryen for Kunstkritikerprisen. Prisen gikk som kjent til Børre Sæthre og Nitja senter for samtidskunst, ved kuratorene Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen, for Sæthres utstilling The Sound of The Atom Splitting, som ble vist her på Nitja i oktober i 2021.

Prisvinneren ble offentliggjort i slutten av mars i år, men nå er endelig dagen her hvor vi skal feire og overrekke prisen, som er en statuett utformet av billedkunstneren Arne Nøst. Det er veldig hyggelig å se så mye folk – takk for at dere vil være med på denne kvelden. I tillegg til å feire skal vi benytte sjansen til å ta et tilbakeblikk på den fine utstillingen, og det gjør vi i form av en samtale mellom kuratorene Rikke og Tor Arne, og kunsthistoriker og kritiker Andreas Breivik, som vil foregå i tredje etasje her etterpå.

Før vi gjør det, vil jeg gjerne kort forklare prosessen bak denne prisen. Kunstseksjonen i kritikerlaget består av nesten 100 medlemmer, som altså utgjør en god del av kunstkritikerstanden i Norge. Disse medlemmene, inkludert oss tre, hadde i desember muligheten til å nominere inntil tre utstillinger eller prosjekter som de mener har vært av særlig høy kvalitet fra året som har gått. Vi i nominasjonsjuryen mottok da til sammen 33 ulike nominasjoner til prisen, og vår oppgave var deretter å korte ned denne listen til vi satt igjen med tre kandidater. Det var en utfordrende og givende oppgave, og jeg vil understreke at bare det å komme gjennom nåløyet og bli nominert er en hedersbemerkning i seg selv. Våre tre nominasjoner til Kunstkritikerprisen 2021 var utstillingen Opplevelser av olje på Stavanger kunstmuseum, det var utstillingsserien Voi voi, vi er på utstilling! der Samisk senter for samtidskunst samarbeidet med Norske Kunstforeninger om å presentere ti ulike samiske kunstnere i ti ulike kunstforeninger, og det var selvfølgelig Børre Sæthres utstilling her på Nitja. For nominasjonen av Sæthre vektla vi i tillegg til de kunstneriske kvalitetene også den store og nesten utelukkende hyllende mottakelsen utstillingen fikk av norske kritikere, og vi vektla det kunsthistoriske i hvordan Børre Sæthre returnerte med sin første separatutstilling i Norge på 10 år, som vi, som mange andre, synes at var litt av et comeback. Jeg vil gjerne lese litt av begrunnelsen vår for denne nominasjonen.

Børre Sæthres utstilling The Sound of the Atom Splitting omgjorde Nitja senter for samtidskunst til et eget univers fylt med visuelt sterke og originale referanser til det skeive miljøet, til Oslo-historie, til fest og til AIDS-epidemien. Den helhetlige utstillingsarkitekturen inviterte på forlokkende vis til dypere refleksjon rundt en vanskelig og sår tematikk uten å virke forenklende, der den balanserte mellom det tydelige og det subtile. The Sound of the Atom Splitting tvang frem tanker rundt visuelle representasjoner av minne; mot hva vi ikke vet og hva vi ikke husker. Utstillingen satte opp en rekke interessante motsetninger: historien ble konfrontert med nåtiden og den glamorøse disko-estetikken sank ned i en privat og intim sorg som stadig er politisk aktuell.

Sentralt i utstillingen var en replika av urinalet i Stensparken, som for mange er bedre kjent som «kjærlighetskarusellen» eller «lykkehjulet». Urinalet ble i 2009 fredet som et kulturminne som «særlig representerer det skeive fellesskapets møteplasser og behov». På likt vis kan man også si at klubbscenen har vært en vel så viktig møteplass, representert i Sæthres utstilling av de paljettkledde veggene og de blinkende lyspærene. De avbrytes stadig av lyden av en dyster, kimende klokke, som kanskje antyder at kvelden er over – eller at urinalet har utspilt sin rolle. Med The Sound of the Atom Splitting returnerte Børre Sæthre, som var en av de mest sentrale norske kunstnerne på 2000-tallet, med sin første separatutstilling i Norge på 10 år, og viste at han fortsatt evner å skape aktuell, engasjerende og emosjonell kunst også i dag.