Litteraturens myter

I likhet med i fjor var vi på grunn av de økonomiske rammene nødt til å be deltakerne betale reisen den ene veien mellom Oslo og Lillehammer. Dette for å kunne opprettholde det regionale hensynet Kritikerlaget mener det er avgjørende å ta i forbindelse med disse seminarene. Dessverre ser dette ut til å bli en permanent utilstrekkelighet ved vårt tilbud. Det gledet oss likevel spesielt i år å se at kritikere både fra Harstad og Tromsø fant veien til seminaret.
Årets seminar Litteraturens myter ? Om kritikkens evne til å lese mytene om litteraturen la seg som i fjor tett opp til det øvrige programmet under Sigrid Undset-dagene: myter. De spørsmålene vi hadde stilt oss for å aktualisere mytebegrepet i forhold til samtidslitteraturen og kritikken, var blant annet: Er den nye litteraturen alltid like ny? På hvilke måter forholder den seg til tidligere litteratur? Fanges den av fortidas myter om litteraturen eller løsriver den seg fra dem? Fatter i så fall kritikken det som skjer? Og sist, men ikke minst: Hvilke myter om litteratur gjør kritikken dum?

Myten om det moderne ? moderniteten som myte

Seminaret åpnet med et foredrag av sosialantropologen Runar Døving med tittelen «Myten om det moderne ? moderniteten som myte». Døving tok for seg en rekke myter i vår moderne hverdag (matvaner, ritualer etc.) som baserer seg på en misforstått forestilling om det nye og det tradisjonelle. Foredraget hadde en interessant og til dels provoserende overføringsverdi til kritikkens forestilling om litterær nyhet, som resulterte i et oppslag i Dagbladet om Døvings «angrep» på kritikerne. Kritikerlaget var svært fornøyd med et underholdende og tankevekkende foredrag fra et helt annet fagfelt.

Litteraturkritikken nå

Seminaret fortsatte med foredraget «Litteraturkritikken nå!» av Erik Bjerck Hagen. Foredragsholderen gikk praktisk til verks og fikk hele salen med seg på å felle litterære smaksdommer, noe som resulterte i en ny diskusjon om kritikkens kriterier og et nytt oppslag i media, denne gangen i Aftenposten.
Siste post under seminarets første dag, Christina Hesselholdt, utgikk dessverre på grunn av sykdom i familien.

Ovid

Seminarets andre dag åpnet med årets kanskje vakreste foredrag. Thea Selliaas Thorsen leverte en kunnskapsrik, presis og lidenskapelig gjennomgang av spennet mellom invensjon og tradisjon i antikkens myteskaping hos Ovid.
Det ble fulgt opp av et skarpt, reflektert, ja, mange vil kanskje si hyperreflektert, innlegg fra stipendiat ved Universitetet i Bergen, Eirik Vassenden. Foredraget hadde tittelen «Myter om norsk samtidslitteratur» og var svært kritisk til kvaliteten på norsk samtidslitteratur.

Allsang

Øyvind Berg avsluttet seminaret med et innlegg som i utgangspunktet hadde fått den ublyge tittelen «Mytografer og mytoclaster i skjønn forening. Nei!». I anledning seminaret hadde Berg skrevet to sanger om og til kritikken, som ble framført som allsang etter en leken, men innsiktsfull innledning. Bergs bidrag representerte, som meningen var, en poetisk kritikk av kritikernes virksomhet, var til allmenn forlystelse og fungerte som et viktig regulativ til kritikkens selvgodhet.

Vellykket seminar

I år synes vi seminaret fikk både det innholdet og den funksjonen vi har tilstrebet de siste årene. Seminaret har vært vellykket tidligere også, men denne gangen utfoldet seminaret seg som et nærmest eksemplarisk sted for samtale, der aktører fra ulike felt i den litterære offentligheten deltok med engasjement og glød. Mer enn tidligere år ? sikkert fordi seminaret er blitt et åpent seminar og fordi vi hadde invitert profilerte foredragsholdere til å snakke om et alltid aktuelt tema ? opplevde vi at publikum oppsøkte enkelte foredrag som fungerte som selvstendige innlegg i en offentlig debatt, også utenfor seminarets rammer. Til stede på seminaret var representanter både fra presse, forlag og bokklubber samt frittstående intellektuelle. Møtet mellom forfatterne og kritikerne på Lillehammer under Sigrid Undset-dagene, er uten tvil et viktig møte. Det ville ikke ha vært mulig å holde dette uavhengige offentlige rommet åpent uten støtten fra Den norske Forfatterforening, Institusjonen Fritt Ord og Norsk kulturråd.