Minneord Cecilie W. Lund
Litteratursosiolog, kritiker og forsker Cecilie Wright Lund, født 1954, døde den 29. oktober etter kort tids sykeleie. Det kom som et sjokk på mange som vil huske Cecilies innsats for norsk og nordisk kritikk og kulturoffentlighet. Wenche Larsen har skrevet minneord.
Cecilie Wright Lund (1954–2013)
Litteratursosiolog, kritiker og forsker Cecilie Wright Lund, født 1954, døde den 29. oktober etter kort tids sykeleie. Det kom som et sjokk på mange som vil huske Cecilies innsats for norsk og nordisk kritikk og kulturoffentlighet. Cecilie gjorde ikke minst en viktig innsats i Norsk litteraturkritikerlag. Hun var medlem fra 1985 og leda laget fra 1993 til 1998, gjennom den krevende prosessen fram til sammenslåinga av kritikerlagene, det som i dag heter Norsk kritikerlag.
Cecilie dreiv et målretta samarbeid for utvikling av den gode kritikken på litteraturens premisser og for kritikernes kår. Hun samarbeida med den internasjonale kritikerorganisasjonen (AICL) og kritikere i Norden, og skapte viktige møteplasser for kritikere og forfattere, blant annet gjennom samarbeid med Sigrid Undset-dagene og Nordiska folkhögskolan på Biskops Arnö. Med henne som leder arbeidet styret i Litteraturkritikerlaget med viktige saker om opphavsrett og vederlagsrettigheter, noe som har danna grunnlaget for Norsk kritikerlags arbeid for økt profesjonalisering og styrking av kritikken og kritikernes kår.
Cecilie var fra 1995 til 1998 redaktør for medlemsbladet Krit.sirkelen, som hun utvikla til et forum for litteraturkritikk ut over dagspressekritikkens rammer. Engasjementet for den gode kritikken kom også til syne gjennom Litteraturkritikerlagets jubileumsbok Det glatte lag. Tanker om litteraturkritikk (Aschehoug 1996), som Cecilie redigerte sammen med styret i Litteraturkritikerlaget.
Cecilie fortsatte det kritikkfaglige arbeidet etter at hun trådte ut av foreningen, gjennom forskningsrapportene Kritikkens rom – rom for kritikk? (Norsk kulturråd 2000) og Kritikk og kommers (Universitetsforlaget 2005), der hun satte fokus på utviklinga i kulturdekningen i skandinavisk dagspresse, og oppdaga «den magiske brøken» i 2/3-samfunnet, som viste til at kvinners deltakelse i kulturfeltet sjelden oversteg 25–30 %.
Jeg hadde gleden av å sitte i styret i Litteraturkritikerlaget under Cecilies ledelse. Det var inspirerende, ikke minst takket være Cecilies engasjement, og vi knytta et vennskap i etterkant av dette samarbeidet. Før Cecilie begynte å forske på kulturdekningen i norsk og nordisk dagspresse, jobba hun en tid som kritiker i Klassekampen, og seinere som litteraturkonsulent i Kulturrådet. Som kritiker framheva hun forfatterskapenes særegenhet og samfunnsmessige relevans med et skarpt kjønnskritisk blikk. Cecilie var også del av den kvinnelitterære offentligheten som vokste fram av tidsskriftet Kritikkjournalen på 80-tallet. Kritikkjournalen blei initiert av en gruppe kvinnelige forfattere og forlagsfolk (blant andre Karin Moe og Annie Riis) som kuppa bladet Nordisk profil. Tove Bakke, Cecilie, Kristin Ørjasæter og tre andre kvinnelige studenter fra Litteraturvitenskap i Oslo overtok bladet etter det første nummeret. Kritikkjournalen blei en viktig plattform for en generasjon kvinner som trådte inn i den litterære offentligheten på 80- og 90-tallet.
Cecilie gikk alltid inn for de oppgavene hun påtok seg med stort alvor og engasjement, og det var interessant å diskutere med henne. På 2000-tallet brukte hun det kjønnskritiske blikket på undersøkelser av teaterfeltet gjennom studier for Norske dramatikeres forbund under Inger-Margrethe Lundes ledelse; i artikler i Norsk Dramatisk Årbok (2002 og 2003) og rapporten Den magiske brøken (Dramatikerforbundet 2002), om mannlige og kvinnelige dramatikeres rolle i teateroffentligheten. De siste åra arbeida hun med en bok om sorgritualer. Den boka kunne vi trenge nå, vi som sørger over hennes bortgang, og andre som sørger over sine kjære. Det er fortsatt behov for Cecilies engasjement i den norske kulturoffentligheten, og hun etterlater seg et stort tomrom.
Wenche Larsen, Norsk kritikerlag
Minneordet er tidligere publisert i Klassekampen 15. november, en kortere versjon stod i Aftenposten 12. november.