Musikk-kritikerprisen 2005/06 går til Rolf Gupta

Ja visst har årets prisvinner fremstått som en kontroversiell person, men valget av vinner er overhodet ikke et kontroversielt valg fra Kritikerlagets side. Prisen deles nemlig ut kun på kunstnerisk grunnlag, og prisen er ikke en stillingtagen i noen konflikt, selv om det er undertegnedes forhåpning at prisen kan dreie fokus fra det sensasjonelle rundt Gupta og til hvordan musikken blir tolket av dirigenten selv. Rolf Gupta får prisen for sin fremførelse av Beethovens Eroicasymfoni sammen med Kringkastningsorkesteret. Konserten fant sted i Universitetets Aula 6. mai dette år.
Alle musikere spiller Beethoven, man kan ikke ta en dirigent seriøst hvis han eller hun ikke kjenner symfoniene som sin egen hånd, og blant lyttere flest finnes det ikke en symfonisk syklus som er mer kjent. Tolkninger er som oftest mer eller mindre gode, men sjelden er det noen som har noe nytt å si med musikken. Gupta hadde ikke bare nærlest partituret, men han tok også konsekvensene av det. Hans arbeid med tempofleksibilitet fremhevet rytmiske poenger som lett forsvinner i mer pyntelige tolkninger. Dessuten tok han konsekvensene av fraseringsbuer som ofte neglisjeres. Jeg skjønner hvor vanskelig det er å følge opp buene, å gi dem et klanglig svar. Ikke bare er det teknisk vanskelig, men det får dessuten Beethoven til å lyde rimelig uortodokst. Men Gupta tok sjansen. Noen vil kanskje si at han gikk for langt. Kanskje de argumenterer med at fleksibiliteten var for stor i forhold til hvordan ting ble gjort på Beethovens tid eller at Gupta ikke i tilstrekkelig høy grad tok hensyn til verkets tolkningshistorie. Men dem om det. Som plausibel nærlesning av partituret var Guptas forståelse av et sjeldent slag. Fordi han tok konsekvensene av hva Beethoven har skrevet, klarte han å sette søkelyset på generelle trekk ved hvordan Beethovens musikk kan og kanskje bør tolkes. Hvis media ga plass nok til en kritikk hvor det var mulig å ta skrittet fra synsing til argumentasjon ? noe som krever noen flere spaltecentimeter ? ville Guptas Beethoven være noe selvfølgelig å diskutere.
Gupta fremstår på et kunstnerisk plan som en kompromissløs dirigent, så vel mot seg selv som mot musikerne og fremfor alt mot partituret. Det var en skjellsettende opplevelse å høre finalen på Sjostakovitj? første symfoni, som Gupta og KORK spilte noen måneder tidligere. Intensiteten var smertelig høy, drivet infernalsk og det ga et uttrykk av en energi som jeg ikke trodde orkesteret kunne prestere. Mest av alt må slike fremførelser bunne i en sterk musikalsk vilje. Det er flere fremførelser enn den med Beethoven som kunne gjøre Gupta fortjent til Kritikerprisen.
Gupta har bl.a. lært sitt dirigenthåndverk fra den legendariske læreren Jorma Panula. Han har også studert med Ilya Musin og Herbert Blomstedt. Han har dirigert orkestre i de fleste europeiske land, deriblant BBC Symphony, Ensemble InterContemporain, Avanti!, de finske og svenske radioorkestrene, WDR Köln, RSO Berlin, Stockholmsfilharmonien, Göteborg, Toscana, Frankfurtoperaen og Weimar. For tiden er han kunstnerisk leder og sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester og Norsk Barokk Orkester. Gupta har spilt inn en rekke cd-er og er dessuten en viktig formidler for samtidsmusikk. Han har studert komposisjon med Olav Anton Thommessen, Per Nørgård, Antonio Bibalo og Lasse Thoresen, og hans forståelse for samtidsmusikk er imponerende. Han har urfremført en rekke verk, bl.a. den kritikerroste operaen Den fjerde nattevakt av Gisle Kverndokk. Gupta har også samarbeidet med komponister som Luciano Berio, Hans Werner Henze, Magnus Lindberg og Peter Maxwell Davies.
På Kritikerlagets vegne ønsker jeg all lykke til Gupta og hans arbeid med Kristiansand Symfoniorkester, Norsk Barokk Orkester og hans øvrige nasjonale internasjonale arbeid. Prisen Rolf Gupta får er et grafisk blad av Øyvind Torseter, og jeg ber hermed Guptas assistent Line Bergram Aas motta prisen på Guptas vegne.
Hjertelige gratulasjoner!

Tale til prisvinneren ble lest av Magnus Andersson, musikkritiker