Musikkritikerprisen 2009/2010 til Grete Pedersen
Grete Pedersen får prisen som dirigent for Det Norske Solistkorets konsert 11. mars 2010 under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Hun har gjennom tyve år stått for en nyskapende, perfeksjonistisk og kompromissløs korledelse.
Tale ved utdelingen av Musikkritikerprisen 2009/2010
30. september 2010 på Litteraturhuset i Oslo
Grete Pedersen som dirigent for Det Norske Solistkorets konsert 11. mars 2010 under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Endelig! Gjennom tyve år har du stått for en nyskapende, perfeksjonistisk og kompromissløs korledelse av Det Norske Solistkor.
I mars 1991 ledet du koret for første gang, og da skrev jeg i Vårt Land:
Å løfte arven etter Knut Nystedt er ingen liten oppgave. Etter søndagens konsert i Uranienborg kirke ser det ut til at fremtiden er sikret med Grete Helgerød …. Hennes autoritet, kvalitetsbevissthet og kyndighet har skapt forventninger, og etter denne første presentasjonen med Solistkoret blir de ikke innfridd, men heller fornyet.
Det var begynnelsen, i 1991. Og allerede før det hadde du gjort deg bemerket som en unik kordirigent. Jeg husker at jeg støtte på deg første gang i 1985 i en bursdag, og ikke hvilken som helst bursdag – for 300-åringen Johann Sebastian Bach!
De forventningene jeg nevnte da du overtok Solistkoret er blitt innfridd, lenge før tyveårsjubileet i år, og dagens prisutdeling er overmoden. Den gjelder konserten i mars under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival med bl.a. uroppførelsen av «Te Deum» av Gisle Kverndokk. I akustikken til Margaretakyrkan ble den kraftfulle korsangen lys og briljant. Man kunne glede seg over en nydelig korklang, samstemt og velmodulert. Tonespråket til Kverndokk er komplekst og krevende. På en slik klangbunn fremstod de mer romantisk partier med en særlig gripende skjønnhet, het det i anmeldelsen da.
Det var i år. Men jeg vil også trekke frem prosjektet ditt ved Festspillene i Bergen for et år siden med tre konserter.
I Johannespasjonen presenterte koret en slank, usentimental og mest mulig tidsriktig klang. Dette ble kombinert med en operamessig tolkning med framdrift, crescendi, intensitet, med dramatiske pauser og følsomhet. Slagkraften og de vokale ressurser hørtes ut som betydelig flere enn de 25 utvalgte sangerne. Kvaliteten på koret viste seg også i at mange mindre soli fra koret var uten svakheter.
Ved a capellakonserten i Håkonshallen bygget du opp programmet meget originalt som en dramaturgisk helhet med stram regi der lange flater var sammensatt av ulike slags sanger.
Kalenderen din er full av ulike slags oppgaver. I går kveld i radio kunne vi høre fra en konsert under Ultimafestivalen med en uroppførelse av Eivind Buene. Det var samtidig en markering av at det er 60 år siden Knut Nystedt startet Det Norske Solistkor i 1950. Denne framførelsen er i NRK omtalt som et av høydepunktene på årets Ultimafestival. Solistkoret var også med på å avslutte Ultimafestivalen med et verk av Maja Ratkje, det så vi nettopp på TV.
Etter tyve år med Det Norske Solistkor hviler ikke Grete Pedersen på sine fortjente laurbær, men arbeider kontinuerlig og vet at bare det beste er godt nok. Tirsdag kommer Statsbudsjettet, og mange håper at Solistkoret med sin dirigent står nevnt der på en helt spesiell måte når det snart skal etableres et eller flere faste profesjonelle kor i Norge.
Grete Pedersen står for en kompomissløs kvalitetsbevissthet som fortjener en kritikerpris. Den er et unikt trykk laget av Øyvind Torseter, og det heter «På høyfjellshotell».
Torkil Baden
musikkritiker i NRK