Musikkritikerprisen 2017/2018

Tale ved utdelingen av Musikkritikerprisen 2017/2018
Litteraturhuset i Oslo 20.9.2018

Ved Maren Ørstavik

Musikkritikerprisen er en svær pris. Jeg sier ikke det for å skryte av oss kritikere eller institusjonen kritikerprisene, eller for å tillegge priser mer verdi enn de har, men fordi de nominerte befinner seg innenfor et svært felt. De tre nominerte til årets pris demonstrerer stor bredde:

• Geir Draugsvoll var nominert for Fachwerk av Sofia Gubaidulina, med Kremerata Baltica, slagverkerduoen PERCelleh og dirigenten Martynas Stakionis, spilt på Festspillene i Bergen den 25. mai 2018.
• Berit Opheim, Tore Brunborg, Kåre Opheim, Steinar Raknes og Stein Urheim var nominert for konserten med Hildo under Vossajazz den 24. mars 2018.
• Og Gisle Kverndokk og Bjørn F. Rørvik var nominert for barneoperaen Purriot og den forsvunne bronsehesten, urfremført på Den Norske Opera & Ballett den 12. mai 2018.

I en slik sammenheng synes jeg det er spesielt gledelig å få dele ut prisen til en barneforestilling. At noen av årets fineste musikalske, tekstlige og performative prestasjoner kommer til uttrykk i en operaforestilling for et helt ungt publikum – det sier mye om vårt kulturliv. Barnepublikummet kan ikke imponeres med intellektuelle øvelser, kompliserte referanser eller smart samfunnssatire. De krever bare å bli engasjert. Det er det ultimate kriteriet. At årets Kritikerpris for musikk går til en barneforestilling betyr at vi har dyktige kunstnere innen et bredt spekter av felt som prioriterer å bruke tiden sin på å lage høykvalitetskunst for et publikum som egentlig er helt utenfor den kulturelle eliten.

Som kritiker og anmelder ser jeg mange forestillinger i løpet av et år. Som redaktør i Periskop er en god del av dem også barneforestillinger. Purriot står likevel for meg ut som en helt spesiell forestilling det siste året. Jeg fór begeistret til tastaturet etter premieren, og forsøkte å oppsummere hva det var som gjorde Purriot så bra:

«Med Gisle Kverndokks musikk og Bjørn F. Rørviks fortelling er Purriot og den forsvunne bronsehesten blitt et lekent detektivmysterium full av alt det som gjør opera gøy: dramaturgiske overraskelser, godt språk, flotte stemmer, musikk som er langt mer enn akkompagnement og en fortelling som fenger til siste slutt. Legg til glitrende prestasjoner fra Operaens Barnekor, som virkelig får skinne i skreddersydde soloroller og fargerike korpartier, og resultatet er noe av det morsomste som har gått for barn i Operaen på lenge.»

Med andre ord er dette et prosjekt som har mange talenter å takke. Gisle Kverndokks lekne musikk, naturligvis. Bjørn Rørviks merksnodige fortelling om livet blant grønnsakene, og den gjennomarbeidede adaptasjonen for operascenen. Chinelle Markovics fargerike kostymer og scenografi og Heidi Brun Nedregaards regi. Edle Stray Pedersens arbeid med barnekoret og ikke minst – sangerne selv. Operaen Purriot lar aldri barne- og ungdomssolistene fremstå som uferdige, halvveisversjoner av voksne – i stedet brukes de iboende kvalitetene som ligger i unge stemmer. De er en glede å lytte til, og gjør operaen nær og overbevisende for sitt unge publikum.

Det er derfor med helt uforbeholden glede at jeg vil be Gisle Kverndokk og Bjørn F. Rørvik komme frem for å motta Musikkritikerprisen for 2017/2018 for Purriot og den forsvunne bronsehesten. Prisen er et trykk av Solveig Lohne. Gratulerer!