Musikkritikersalongen 2021: Når virkeligheten blir kunst

Musikkritikersalongen 2021: Når virkeligheten blir kunst

27. oktober inviterte Popsenteret og Norsk kritikerlag til en kritikersalong om popmusikk og identitet. I panelet satt kritikerne Ida Madsen Hestmann, Anders Grønneberg og Jon Mikkel Broch Ålvik, og ordstyrer var Paal Ritter Schjerven.

Salongen var støttet av Norsk kulturråd og Stiftelsen Fritt Ord.

Temaet for salongen var sammenfiltringen av dagens artistrolle og mennesket bak. Når sosiale medier har gjort artister både synligere og mer tilgjengelige for publikum, kan det bli vanskelig å se et skille mellom artist og privatperson. Når denne sammenfiltringen utfordres, kan det fort tolkes som et personangrep, fremfor spørsmål og problematikk knyttet til en offentlig figur, artisten og musikken. I hvilken grad kan man i dag skille artisten fra privatpersonen, og hvordan farger det oppfattelsen av musikken og artisten? Hvis en artists musikk tar utgangspunkt i deres eget liv, kan man da kritisere musikken uten å kritisere personen bak samtidig?

Ofte kan en artists musikk ta utgangspunkt i artistens eget liv, og det kan da være krevende å kritisere denne musikken. Dette har skapt en viss kontrovers fra tid til annen, for eksempel da Grønneberg kritiserte Tix’ bidrag i Melodi Grand Prix 2021. Et annet eksempel er Ålviks doktoravhandling, som omhandlet konstruksjonen av artistpersona hos Marit Larsen og Marion Ravn. I etterkant ble han beskyldt for å kalle Larsen uekte, og avhandlingen ble tolket som et direkte angrep på Larsen.

Flere relaterte problemstillinger kom opp til diskusjon i løpet av salongen. På samme måte som en viss rolleblanding kan forekomme på utøversiden, kan det også forekomme hos kritikere. Det at flere skribenter skriver i både mer journalistiske og kritiske sjangre kan gjøre at vanskeligheter oppstår om man eksempelvis skal anmelde en utgivelse av en artist man tidligere har intervjuet.

Kritikkens plass i mediene kom også opp som diskusjonspunkt. Mye populærmusikkritikk i dagspressen kommer til uttrykk gjennom korte låt-for-låt-anmeldelser, gjerne i forbindelse med TV-programmer som «Hver gang i møtes» eller «Melodi Grand Prix». Denne formen for kritikk gjør muligens at man ikke får dannet seg en oversikt over programmet eller musikken som helhet. Grønneberg påpekte at denne sjangeren likevel får ut kritikken til mange lesere, og at formen gir kritikeren mulighet til å skrive med en viss snert.

Se opptak fra samtalen “her”:.