Kritikerlaget

Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2014

Norsk kritikerlag offentliggjør med dette navnene på de nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne for året 2014.

Kritikerlaget 05. februar 2015 PriserLitteraturNyheter

De nominerte for beste sakprosabok for voksne er:

  • Bjørn Godøy: Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske, Spartacus
  • Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg, Aschehoug
  • Marius Lien: Brasiliansk fotball, Falck Forlag
  • Tore Rem: Knut Hamsun. Reisen til Hitler, Cappelen Damm

Juryen består av Guri Hjeltnes, Sindre Hovdenakk og Per Øystein Roland.

De nominerte for beste oversettelse er:

  • Hege Susanne Bergan: Bønn for Tsjernobyl. En fremtidskrønike av Svetlana Aleksijevitsj, Solum
  • Arild Linneberg et al.: Skrifter i utvalg av Walter Benjamin, Vidarforlaget
  • Margunn Rauset: Soga om vêret av Bergsveinn Birgisson, Pelikanen
  • Hedda Vormeland: Krig og terpentin av Stefan Hertmans, Pax

Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Geir Kjell Andersland, Carina Elisabeth Beddari og Audun Lindholm.

De nominerte for beste barne- og ungdomsbok er:

  • Lisa Aisato: En fisk til Luna, Gyldendal
  • Rune Belsvik og Inger Lise Belsvik (ill.): Verdas søtaste turist, Cappelen Damm
  • Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.): Akvarium, Cappelen Damm
  • Amund Hestsveen og Torborg Igland: Flukten, Gyldendal

Juryen består av Guri Fjeldberg, Morten Olsen Haugen og Geir Vestad.

De nominerte for beste voksenbok er:

  • Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv, Forlaget Oktober
  • Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller, Gyldendal
  • Lars Petter Sveen: Guds barn, Aschehoug

Det er medlemmene i Seksjon for litteratur som kårer prisvinneren gjennom uravstemning.

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2014 blir delt ut torsdag 5. mars klokken 11.00 på Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, i Oslo.

Kritikerprisene blir støttet av Bokkilden, Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterfond,
Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.

Med vennlig hilsen
for arbeidsutvalget for Seksjon for litteratur
Henrik Keyser Pedersen (leder), Silje Bekeng, Astrid Fosvold og Kjell-Richard Landaasen.

Anne Merethe K. Prinos
generalsekretær

Under følger en presentasjon av alle de nominerte bøkene.

NOMINERTE TIL LITTERATURKRITIKERPRISENE 2014

Nominerte til Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne

Bjørn Godøy: Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske, Spartacus
I Ti tusen skygger tar Bjørn Godøy leseren med til en fortid som kan virke fjern, men som likevel blir nær og levende gjennom en fascinerende og usedvanlig velskrevet historie. På 1800-tallet var Norge på vei mot å bli en moderne nasjon, men utbredelsen av spedalskhet langs kystområdene i vest var et bevis på at vi fortsatt var kulturelt tilbakestående. De syke var ikke bare bærere av en bakterie, men også av et kulturelt, sosialt og religiøst fenomen. Godøy knytter jakten på hva som forårsaket sykdommen til historisk materiale fra mange ulike kilder. Ikke minst gjør forfatteren menneskene som ble rammet av sykdommen, levende for leserne. Ti tusen skygger belyser et for mange ukjent kapittel i Norges historie og er mentalhistorie, idéhistorie og vitenskapshistorie av første klasse.

Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg, Aschehoug
Den unge bloggeren og samfunnsdebattanten Ida Jackson vakte i 2014 oppsikt med Morfar, Hitler og jeg. Det er en bemerkelsesverdig sakprosabok – velskrevet, ærlig, ordentlig og sober – om da forfatteren oppdaget at morfar var norsk soldat på Østfronten i SS-uniform og skrev ideologiske lederartikler, og om Jacksons egen skriveprosess og bearbeiding av morfarens historie. Jackson oppdaget, da hun søkte på etternavnet sitt i Wikipedia, at Per Pedersen Tjøstland, den mannen hun hadde elsket gjennom hele oppveksten, hadde vært redaktør av «Germaneren», en avis for Germanske SS Norge. Det sto at biografien var mangelfull, og «du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den». Det gjorde Ida Jackson gjennom fem års arbeid med å grave i morfarens liv, hans liv som frontkjemper, som redaktør for propagandistiske artikler. Hun konfronterte familien og balanserte mellom mange hensyn. Jackson byr på seg selv, ganske hemningsløst, ja, en av bokens store styrker er ærlighet. Det er et enestående bokprosjekt, medrivende skrevet.

Marius Lien: Brasiliansk fotball, Falck Forlag
I flommen av fotballbøker i VM-året 2014, skiller Marius Liens bok seg ut av flere årsaker. Lien er journalist og selvsagt Brasil-fan, men først og fremst er han en fremragende forteller som trekker leseren med seg gjennom en mangefasettert og fascinerende historie. Ingen kan skrive om brasiliansk fotball uten også å berøre politikk og samba, eller religion og rasediskriminering. I Brasil er fotball ikke bare kunst og masseidrett, fotballen er selve navet for den nasjonale identiteten som har vokst frem i dette kjempelandet de siste 100 årene. Marius Lien har skrevet en engasjerende, levende og godt fortalt dokumentar om alt du bør vite og alt du trenger å forstå om verdens viktigste idrett i verdens beste fotballand, Brasil.

Tore Rem: Knut Hamsun. Reisen til Hitler, Cappelen Damm
Knut Hamsun. Reisen til Hitler er en uhyre velskrevet, godt disponert biografi-dokumentar om forfatteren Knut Hamsun og hans kontroversielle politiske synspunkter. Boken beskriver detaljert den berømte forfatterens sju dager lange reise til Adolf Hitler i juni 1943. Den korte reisen blir omdreiningspunktet for historien om hvordan et langt liv formet Hamsuns selvforståelse og politiske holdninger og for etterspillet som fulgte etter krigen. Den grundige fremstillingen bygger både på kjente kilder og på nytt materiale som åpner opp for nye perspektiver. Boken etterlater liten tvil om at Hamsun var antisemitt og nazist. Rem viser på overbevisende måte hvordan Hamsun bygde myter rundt seg, men også hvordan mytene om Hamsun ble brukt av et totalitært regimes propagandaapparat. Resultatet er drivende godt – velskrevet og nyskapende.

Nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse

Hege Susanne Bergan: Bønn for Tsjernobyl. En fremtidskrønike av Svetlana Aleksijevitsj, Solum (oversettelse fra russisk)
Å bevare erindringen om «det røde mennesket» er blitt hviterussiske Svetlana Aleksijevitsjs livsverk; utgivelsessyklusen Utopiens stemmer ringer inn sovjetmenneskenes mentalitet og hukommelse, basert på dokumentarisk materiale fra tusenvis av intervjuer. Bønn for Tsjernobyl gir taletid til de evakuerte, til soldatene som utførte evakueringen, til opprydderne og tilflytterne. Den udiskutable litterære kvaliteten i Aleksijevitsjs verk skyldes hennes organisering og bearbeiding av materialet, og samlet manifesterer menneskene som har vært i berøring med atomkatastrofen en sjelden innsikt i både historien og menneskesinnet. Hege Susanne Bergans norske oversettelse ivaretar originaltekstens presisjon, der en nøktern, stilisert muntlighet overbringer et oratorium av sovjethistorie som angår oss alle.

Arild Linneberg et al.: Skrifter i utvalg av Walter Benjamin, Vidarforlaget (oversettelse fra tysk)
Å tilgjengeliggjøre Walter Benjamin på norsk vil si å åpne en verkstedbod hvor skjønnlitterære forfattere, essayister og kritikere kan velge og vrake i rikere og skarpere redskaper. Den tyske tenkeren, kritikeren og forfatterens tekster er kunstnerisk fullkomne vitnemål fra historiske omveltninger, fra en eksplosjon av urban modernitet, fra møter med omseggripende massemedier og avantgardens kunstuttrykk. I tillegg huser Benjamins verk et oppkomme av kritisk tenkning og karakteristiske tankebilder, der erfaring, betraktning og refleksjon går sømløst sammen. Oversettelsene i to bind ble utført som et lagarbeid, og står som en humanistisk merkestein i utgivelseslistene for 2014. Med denne nominasjonen påaktes initiativet, arbeidet – og resultatet.

Margunn Rauset: Soga om vêret av Bergsveinn Birgisson, Pelikanen
(oversettelse fra islandsk)
Et fiskevær på undergangens rand, Geirmundafjord, er sentrum for Bergsveinn Birgissons debutroman; fiskeren Halldórs dagboksnedtegnelser gjengir det forblåste småsamfunnets intriger og viderverdigheter. Både enkeltskjebner og historien om islandsk bosetting og byråkrati kommer frem i romanen: Banken eier regelrett fiskerne, kvoteregelverket blir stadig mer absurd og folk flytter til byen. I den burleske Soga om vêret er fiskehistoriene aldri langt unna, og nakne kvinner sammenlignes helst med glinsende seler, men vi møter også en melankolsk fortelling om lengsel og erkjennelsestørst. Oversetter Margunn Rauset har klart å la Birgissons frodige stil komme til sin rett i et rikt, oppfinnsomt og levende nynorsk.

Hedda Vormeland: Krig og terpentin av Stefan Hertmans, Pax (oversettelse fra nederlandsk).
Belgiske Stefan Hertmans fikk i 2013 publisert denne slektshistorien; en tekst som trives godt i grenselandet mellom roman og sakprosa. Boken tar for seg den «tapte» generasjonen som fikk sitt verdensbilde ødelagt av første verdenskrig, men fortellerens nåtidige ståsted trekker skildringen perspektivfylt inn i vår egen tid. Krig og terpentin rommer også en kulturhistorisk åre med assosiasjoner til Stefan Zweigs Verden av i går, her med byen Gent i rollen som Wien. Forfatteren har nylig mottatt fortjente og prestisjefylte priser. Hedda Vormelands elegante og velklingende oversettelse bekrefter at boken er et mesterverk og gjør dette til en av de viktigste utgivelsene på norsk i 2014.

Nominerte til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok

Lisa Aisato: En fisk til Luna, Gyldendal
En flyvende månefiskaktig skapning lengter vekk fra havet og til månen, og finner en medsammensvoren i småjenta Luna. Slik er utgangspunktet for Lisa Aisatos bildebok En fisk til Luna – en historie om barns ensomhet i en voksen verden, men også om fantasiens kraft og medfølelsens mot. Storslåtte og kraftfullt dynamiske illustrasjoner forteller om hjemløshet og tilhørighet, om å lengte hjem og finne veien, og har rom både for det lyriske, dramatiske og humoristiske.

Rune Belsvik og Inger Lise Belsvik (ill.): Verdas søtaste turist, Cappelen Damm
Tredje boka frå Belsviks vesle kardemommeunivers Bløygen er ei modig blanding av humor og alvor både i tekst og tegning. Hovudpersonane Bidger og Esmiluni ønsker seg barn, men ingen veit korleis slikt går til. Når dei etter kvart finn det ut, vert mykje forandra i bygda. Boka går uvanleg langt i å forklare korleis barna blir til. Styrken ligg dels i språket Rune Belsvik har funne for dette og dels i at han syner oss kjærleik og lengting både på solsida og vrangsida. Prisen for å ha smaka på kunnskapens tre er det same i Bløygen som andre stader: utdriving frå uskulda i Paradis.

Gro Dahle og Svein Nyhus (ill): Akvarium, Cappelen Damm
Den er storslått og lyrisk, magisk fabulerende, men også skremmende nærgående om omsorgssvikt. Seks år etter deres forrige felles bildebok, er Gro Dahle og Svein Nyhus tilbake med Akvarium. Vesle Moa bor alene med mora. Siden mora er en fisk som bor i akvariet, er det Moa som må ta seg av mora, og ikke omvendt. En stram tekst og fabulerende illustrasjoner åpner rom inn i fantasiens verden og snakker et mildt språk om det vonde og vanskelige uten å uskyldiggjøre historien.

Amund Hestsveen og Torborg Igland: Flukten, Gyldendal
To journalister debuterer med en engasjerende dystopisk roman om en nordisk diktaturstat 60 år inn i framtida. I denne første delen av den varslede trilogien utvikler en gruppe 15-åringer seg fra lojalitet til systemskepsis og ender med å gjøre opprør sammen med hele klassen. Romanen viser kontakt med forbilder som Dødslekene, men også selvstendig vilje til å skrive spenningslitteratur med en sterk politisk undertone. Nyanserte karakterer gir levende innblikk i valget mellom makt og underordning eller opprør og selvstendighet.

Nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok

Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv, Forlaget Oktober
Ensomheten i Lydia Ernemans liv er Rune Christiansens åttende roman. Han utnytter sin solide poetiske nerve i romanene sine – tekstene hans preges av en særegen språklig eleganse. I tillegg plasserer romanen seg tydelig i litteraturhistorien ved gjennomgående å referere til andre tekster. Forfriskende, uten å tematisere arbeidsliv eller kvinneliv i seg selv, skrives kvinnelig profesjonelt yrkesliv inn i historien. Lydia er veterinær. Hun lever travelt tilfreds og genuint opptatt av sitt virke. Hun inngår ikke i et rikt sosialt nettverk, og har heller ingen nær relasjon når vi møter henne. Som dyrlege er hun naturlig involvert i grensesituasjoner der livet ebber ut. Hennes eget liv er derimot i vekst. I løpet av romanen treffer hun en mann, gifter seg og får barn. Ensomheten romanen skildrer, er av eksistensiell karakter, et menneskelig grunnvilkår. Lydia lever stillferdig, uten store følelsesmessige utrop. Karakteristisk legger teksten opp til mange avsløringer som punkteres: Det er ingen store skjulte konflikter i Lydias tilværelse. Det er flere relasjoner som ikke er optimale, men Lydia lever forsonet med dette. Hun er tilfreds midt i det alminnelige hverdagslige strevet.
Ensomheten i Lydia Ernemans liv mottok Brageprisen 2014 i klassen skjønnlitteratur.

Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller, Gyldendal
I tre hjerteskjærende noveller fra Norges sosiale utkant på Oslo øst får vi et glimt av elendigheten i samtidens klassesamfunn. Ingvild H. Rishøi beskriver tre unge omsorgspersoner som selv kunne ha trengt omsorg, men som i stedet må kjempe tappert i hverdagslige situasjoner. Karakterene hennes er utkjørte, men mobiliserer krefter i avgjørende øyeblikk. Novellene veksler mellom hovedpersonenes stillferdige desperasjon på nåtidsnivå og psykologisk innsiktsfulle tilbakeblikk på livene deres. Rishøi viser at litteraturens solidaritet med de svakeste kan formidles i et glassklart språk, at kjærlighet og mot hos samfunnets minst privilegerte kan skildres stilsikkert. Novellesamlingens særmerke er de overraskende innslagene av hjelp som dukker opp på slutten. Håpet som tennes i den lille gode gjerningen, tvinger leseren til å tenke videre. Det er stor novellekunst å skrive troverdig og empatisk NAV-realisme uten å bli sentimental.
Vinternoveller mottok i Brageprisen 2014 i åpen klasse.

Lars Petter Sveen: Guds barn, Aschehoug
Lars Petter Sveen har fått gode kritikker for alle sine tre bøker, men med Guds barn har han fått sitt definitive gjennombrudd. Boken ble i fjor en av årets mest omtalte, hyllet for sin ambisjonsrike originalitet. I Guds barn går Sveen inn i randsonen av bibelske fortellinger, og graver videre etter at Bibelen selv har satt siste punktum. Vi følger Herodes´ krigere på drapstokt i Betlehem, møter Ruth og Anna, Jakob, Andreas og andre samtidige av Jesus, i en tid preget av vold, trusler og omveltninger. I et poetisk, sanselig og høystemt, men samtidig konsist språk utforsker Sveen de kjente fortellingene på nye måter, og det som trer fram, er noe mye større, noe som strekker seg på tvers av årtusener: En tett vev av menneskelig erfaring, hvor troen og tvilen alltid er i konflikt med hverandre, og hvor den daglige, konkrete kampen for overlevelse, verdighet og nærhet er uløselig forbundet med det flyktige, men ukuelige håpet om en bedre verden, om at lys skal følge mørke.