Nominerte til Kritikerprisene for teater, musikk og dans 2011-2012

De nominerte til kritikerpriser for teater, musikk og dans 2011–2012 er:

Dans

• Eugenie Skilnand for rollen som Marie i Woyzeck, Den Norske Opera & Ballett
• Kristian Støvind for koreografien til Is-slottet, Den Norske Opera & Ballett
  
  

Musikk

• Marianne Beate Kielland for fremføringen av Das Lied von der Erde av Gustav Mahler og Sanger fra livets jord av Helge Iberg, 13. september 2011 under Ultimafestivalen i Oslo
• Marita Sølberg for rollen som Mimi i La Bohème, Den Norske Opera & Ballett
• Knut Erik Sundquist for fremførelser på Nordland Musikkfestuke
  
  

Teater

• Emil Johnsen i forestillingen Jeg var Fritz Moen i regi av Kjersti Horn, Teater Manu/Riksteatret
• Sigrid Strøm Reibo for hennes oppsetning Misantropen, Rogaland Teater
• De Utvalgte for Kunsten å bli tam, Black Box Teater
  
  

Prisene deles ut på Litteraturhuset i Oslo torsdag 27. september kl. 11.00.

For mer informasjon, ta kontakt med leder for arbeidsutvalget for norske teater-, musikk- og danskritikere, Ida Habbestad, idahabbestad@mac.com, tlf. 997 26 559, eller generalsekretær i Norsk kritikerlag, Anne Merethe K. Prinos, kritikerlaget@kritikerlaget.no,
tlf. 22 47 24 30/996 43 435.

Statuttene finner dere her.

Fra kritikernes begrunnelser for nominasjonene:

DANS

Eugenie Skilnand for rollen som Marie i Woyzeck, Den Norske Opera & Ballett
Eugenie Skilnand skapte en fantastisk sårbar rollefigur som Marie i forestillingen Woyzeck, koreografert av Christian Spuch. Hennes spill gjennom hele den dystre og tragiske historien om Woyzeck og hans kjæreste Marie som stadig utfordrer hans syke sinn og voldsomme sjalusi slik at han til slutt dreper henne, er rett og slett storartet og fortjener en kritikerpris. Skilnand var også nominert for sin tolkning som Blanche i En sporvogn til begjær av John Neumeiers i 2010.

Kristian Støvind for koreografien til Is-slottet, Den Norske Opera & Ballett
Koreografen Kristian Støvind har overført Tarjei Veaas´mest kjente bok Is-slottet på en utmerket måte. Bokens handling om Siss og Unn bringer publikum gjennom deres møte på en spesiell følsom dansant måte hvor Støvind har løst speilscenene spesielt kreativt. Det er heller sjeldent i dag at en ung koreograf velger å arbeide narrativt, noe det står stor respekt av, særlig når resultatet blir som balletten Is-slottet.

MUSIKK

Marianne Beate Kielland for fremføringen av Das Lied von der Erde av Gustav Mahler og Sanger fra livets jord av Helge Iberg, 13. september 2011 under Ultimafestivalen i Oslo
Kielland uttalte tidlig i karrieren at det var konsertrepertoaret hun ville arbeide med. Konserten muliggjør en direkte formidling, uforstyrret av operaen sitt komplekse apparat, mener sangeren. Tolkningen av omfattende verk under fjorårets Ultima-festival manifesterer denne holdningen. Som konsertformidler evner hun å særprege materialet, ikke minst gjennom en grundig tilnærming til uttrykket, med mot til å tenke fleksibelt om klang når teksten krever det. I maratonløpet av en konsert behandlet Kielland livets store spørsmål med varme, og skapte stadig nye åpninger for innholdet. Den fyldige stemmen hennes er moden for det store repertoaret av Mahler og Iberg. Likevel er Kielland ung i møte med oppgaven, og klangarbeidet hennes fikk utløp i spenningen mellom det tilårskomne temaet og hennes eget lys i stemmen. Konserten var et overflodsprosjekt hvor Kielland var i selskap med sterke medspillere. Kielland kronet likevel opplevelsen, fordi hun er en god solist, og kanskje like mye fordi hun er en eminent kammermusiker.

Marita Sølberg for rollen som Mimi i La Bohème, Den Norske Opera & Ballett
Etter sitt gjennombrudd for ti år siden har hun imponert og grepet publikum i innland og utland. I Stefan Herheims nytenkende oppsetning av Puccinies La Bohème fikk rollen som Mimi helt nye dimensjoner, og Marita Sølberg forløste dem med sin nydelige sopran og i en dypt menneskelig rolletegning.

Knut Erik Sundquist for fremførelser på Nordland Musikkfestuke
Under Nordland Musikfestuke i Bodø 2011 var Knut Erik Sundquist festivalprofil, det vil si ledende forgrunnsfigur og solist. Han opptrådte som solist med svært høy kvalitet, og viste en sjelden bredde og variasjon i spill og uttrykk. Han var blant annet solist med TrondheimSolistene i urframføringen av Ole Morten Vågans komposisjon han spilte i jazzkonserter både som solist og bandmedlem, og han framførte Frank Protos A Carmen Fantasy med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, dirigert av Arvid Engegård. Han hadde også sin egen uformelle «basspub» der han blant annet framførte en rekke verk av «kontrabassens Paganini», Giovanni Bottesini. Dessuten deltok han både som solist og programleder i en spektakulær utendørskonsert på fjellet Keiservarden i Bodø, der det i hovedsak ble spilt musikk av Piazzolla, og han var med på en forestilling som gjorde sterkt inntrykk, med musikk og lyrikk framført sammen med onkelen, skuespilleren Bjørn Sundquist.

TEATER

Emil Johnsen i forestillingen Jeg var Fritz Moen i regi av Kjersti Horn, Teater Manu/Riksteatret
Forestillingen viste mot i både valg av tema/ historie så vel som formvalg, ved å la døve og hørende skuespillere spille side om side og dermed gi en større kompleksitet til historien. Emil Johnsen er en allsidig skuespiller, som her briljerer med sin lekenhet, ubehøvlede energi og råhet, evne til å håndtere karakterer og stilbrudd — og samtidig gi en dybde til historien som vitner om et engasjement utover å gjøre en «god» skuespillerprestasjon. Johnsen fremstår som en skuespiller som tar ansvar for sitt materiale og håndterer det med ydmykhet.

Sigrid Strøm Reibo for hennes oppsetning Misantropen, Rogaland Teater
Sigrid Strøm Reibo er utdannet i Russland der hun i 2009 hadde regi på The Cat That Walked By Himself (Kipling), av russiske kritikere omtalt som årets beste familieforestilling i Moskva. Hun debuterte i Norge i 2010 med Vente på Godot på Hålogaland Teater, en Norges-debut som vakte oppmerksomhet. På Rogaland Teater hadde hun i år regien på Molières snart 350-år gamle komedie, Misantropen, som hun gjorde til en stor teateropplevelse. På ett plan flyttet hun handlingen til våre dager, for skuespillerne gikk i moderne klær, men med et originalt og vellykket grep etablerte hun også forbindelsen til stykkets opprinnelige tidsepoke. Intelligent og målbevisst forente hun lyd, lys, musikk, dans og fysisk ekspressivitet med en nærgående og sikker personinstruksjon, og hun klarte det mesterstykket å aktualisere den over 300 år gamle teksten ikke ved å dekonstruere den, men ved å lete seg fram til dens egentlige budskap med respekt og innlevelse. Et banebrytende regiarbeid.

De Utvalgte for Kunsten å bli tam, Black Box Teater
De Utvalgte overrasker gjennom sin evne til å fornye seg og å utforske teatervirkemidler. I hver produksjon viser de også nye innfallsvinkler og veier til spill/rollegestaltning. De har beveget grenser og utviklet skuespillerens register, bl.a. i samarbeidet med barneskuespillere, men også pga en holdning til skuespilleren som en skapende kunstner. I forestillingene til De Utvalgte utforskes forhold mellom fiksjon og virkelighet, teatralitet og ikke-spill på mange og subtile måter, men hvor utgangspunktet også kan synes å være spørsmålet hva er en skuespiller. Fokuset på kropp og natur i Kunsten å bli tam kommer til uttrykk på mange nivåer, gjennom en meget avansert bruk av virkemidler, og dette gjør forestillingen både fengende og kompleks. Tekstarbeidet er også solid, og som alltid med De Utvalgte fins det ikke enkle svar eller fasit. Til tross for De Utvalgtes evne til hele tiden å utforske og fornye, gir de ikke publikum følelsen av å være på en teaterintern øvelse. Med Kunsten å bli tam befester De Utvalgte sin posisjon som et av landets ledende kompanier.