Nominerte til kritikerprisene for teater, musikk og dans 2012–2013

Norsk kritikerlags Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en teaterkritikerpris, en musikkritikerpris og en dansekritikerpris. Prisene gis for «å hedre en fremragende, levende kunstnerisk prestasjon», kåret av landets samlede kritikerstand. De nominerte til kritikerpriser for teater, musikk og dans 2012–2013 er:

Teater

• Marit Moum Aune for regi av Stort og stygt og Scener fra et ekteskap
• Tore Vagn Lid for regi av Kill them all!
• Regissør Sigrid Strøm Reibo og ensemblet for Når enden er god er allting godt

Musikk

• Dirigent og fiolinist Arvid Engegård for konsert med Nordnorsk Symfoniorkester
• Dirigent Jukka-Pekka Saraste for fremføringen av Mahlers 2. symfoni med Oslo-Filharmonien
• Pianist Ellen Ugelvik for fremføringen av Magne Hegdals Herbarium

Dans

• Koreograf Kjersti Kram Engebrigtsen for prosjektet Fragile, flere spillesteder
• Cina Espejord for koreografien til Over hodet under huden, Den Norske Opera & Ballett

Det tredje forslaget som ble stemt fram i innledende runde i kategorien for dans, var å ikke dele ut kritikerprisen for dans i 2012–2013 fordi antall danseproduksjoner i sesongen er så mye større enn antall dansekritikker. Da forslaget ikke er en nominasjon etter prisens statutter, er det unntatt fra videre avstemning. Forslagsstillers begrunnelse kan leses nedenfor. Forslaget handler om behovet for flere dansekritikere, ikke om den kunstneriske kvaliteten på sesongens forestillinger.

Prisene deles ut på Litteraturhuset i Oslo onsdag 18. september kl. 11.00.

Statuttene for kritikerprisene

Utdrag fra kritikernes begrunnelser for nominasjonene:

Teater:

Marit Moum Aune for regi av Stort og stygt, Det Norske Teatret og Scener fra et ekteskap, Oslo Nye Teater
I to forestillinger, begge helhetlige og med tematikk fra det private liv og med handling som berører de dypeste, mest personlige valg, viser Marit Moum Aune sin forståelse for individets ståsted innenfor et fellesskap, og for de tilfeldigheter og den vilje som avgjør retningen i menneskers liv. Hun problematiserer motsetningene mellom selvinnsikt og handlingsvalg, det en ønsker at livet skal være og det livet faktisk er. Hun balanserer klokt og presist mellom komikk og tragedie og viser hvor kort avstanden kan være mellom latter og gråt, vemod og optimisme. I Ingmar Bergmans Scener fra et ekteskap handler det om forholdet mellom to som elsker hverandre, naturalistisk gransket gjennom episoder over flere år, intenst og nærgående, med en personinstruksjon som viser forståelse for hvordan to mennesker innenfor ett par kan ha helt ulike innfallsvinkler til livet og kjærligheten. I Olaug Nilssens nyskrevne Stort og stygt er det småbarnstilværelsens kompromissløshet som er tema, det ukontrollerbare og uforutsigbare, avviket som en ikke kan velge eller velge vekk, men som en tvinges til å takle.

Tore Vagn Lid for regi av Kill them all! på Nationaltheatret
Kill them all! er andre del i en sørgespilltrilogi av Tore Vagn Lid. Regissøren har gjennom hele sin karriere tatt opp viktige samfunnsspørsmål parallelt med en bevisst og tydelig kunstnerisk utforskning av teatermediets muligheter. Tore Vagn Lid er en auteur som utvikler tekst og forestilling parallelt og legger stor vekt på research. I Kill them all! er dette særlig framtredende. Med forestillingens tematikk, finanskrisens menneskelige konsekvenser blant annet i form av alarmerende økning i selvmordsrater, formår regissøren å plassere teatret helt i forkant av den offentlige debatten. Forestillingen behandler den sosiale krisen i Europa både intellektuelt og emosjonelt, og peker framover og bakover i tid. Tore Vagn Lid er en unik stemme i den norske scenekunsten og peker med Kill them all! samt tidligere og framtidige prosjekter forbilledlig framover mot en oppløsning av skillet mellom institusjonsteatret og det frie feltet.

Regissør Sigrid Strøm Reibo og ensemblet for Når enden er god er allting godt på Rogaland Teater
Norsk teater har ingen sterk tradisjon på å sette opp komediene til Shakespeare, og teatrene tar få sjanser i forhold til ukjente titler, selv av Shakespeare. Når enden er god… regnes som ett av hans vanskeligste stykker. Dramaturg Njål Mjøs, scenograf Gjermund Andresen, koreograf Oleg Glusjkov, komponist Simon Revold og regissør Strøm Reibo har alle sammen bidratt til å utvikle et like fullt imponerende forestillingskonsept. Det temmelig kompliserte stykket blir formidlet på en klar og underholdende måte, samtidig som konseptet åpner et stort tolkningsrom rundt karakterene og tematikken. Med Nina Ellen Ødegård som Helena, og Morten Espeland som den pottesure narren Lavatch i spissen, er det blitt en mangefasettert og velspilt forestilling som kommuniserer med publikum og samtiden. Det er en forestilling som er preget av et stort visuelt overskudd, god personinstruksjon og en rekke lekne, oppfinnsomme løsninger, og som forhåpentlig kan bidra til at flere norske teatre tør å gyve løs på ukjente titler fra det klassiske repertoaret.

Musikk:

Dirigent Arvid Engegård for konsert med Nordnorsk Symfoniorkester i Bodø 14. oktober 2012
Arvid Engegård har gjennom snart 30 år markert seg som en meget dyktig fiolinist, både som kammermusiker og solist. De siste ti årene har han også vært dirigent for orkestre som bl.a. Oslo- Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester og Nordnorsk Symfoniorkester. På konserten med sistnevnte orkester i oktober 2012, viste han at det å få fram til publikum mest mulig av musikkens sjel og glede, er veldig viktig for ham. Han spilte på orkesteret som sitt instrument, og fremførelsen av Mendelssohns symfoni nr. 4 ble en opplevelse. Engegårds betydelige internasjonale karriere er en sterk bakgrunn for den myndighet og inspirasjon han utstråler som dirigent. Han har dessuten gjennom sitt engasjement på flere måter vist at regionale tiltak kan utvikle sterke miljøer utenom etablerte nasjonale sentre.

Dirigent Jukka-Pekka Saraste for fremføringen av Mahlers 2. symfoni med Oslo-Filharmonien, mai 2013
Jukka-Pekka Saraste har vore sjefdirigent for Oslo-Filharmonien dei siste sju åra. Dette var avskilskonserten for Saraste, som har bygd opp ei rad nye, solide kvalitetar i orkesteret. Dette viste seg til fulle på konserten, der eit lydhørt orkester med mange glimrande solistar, songsolistane (Nathalie Stutzmann og Inger Dam-Jensen) og koret løfta seg til nye høgder. Særleg tydeleg var evna til – utan store fakter – å bere fram nær uendelege linjer, hente fram dei karakteristiske, ofte underfundige detaljane hos Mahler, og til å halde stoffet saman gjennom dei åttifem minutta verket varer, utan at spenninga blei borte.

Pianist Ellen Ugelvik for fremføringen av Magne Hegdals Herbarium, Risør Kammermusikkfest, juni 2012
Ellen Ugelvik er ein lyttande, svært dedikert utøvar som gjev ei uttrykksdjupne i musikken, om den enn har enkle eller meir komplekse utgangspunkt. Magne Hegdal søkjer naturen, det uraffinerte, som ikkje ytrar noka meining. I Herbarium er ideen å visa fram floraen, som har mykje felles genetisk materiale, men likevel store variasjonar. Strukturen er nøye utarbeidd, før satsane får utspel gjennom tilfeldige val. I Risør let Ugelvik dei ulike karakterane tre fram svært nyansert, og bygde slik eg høyrde det ei meining som ikkje var der frå Hegdal si side. Stykket vart utført med ein kombinasjon av autoritet og eleganse som få kan levera etter henne. Utøvinga insisterte på at kvar blom er vakker — eit radikalt utsegn i dagens utvalsamfunn.

Dans:

Kjersti Kram Engebrigtsen for prosjektet Fragile, bl.a. Bærum kulturhus, april 2013
Det å inkludere ulike grupper i danseriske prosesser er en verdifull, terapeutisk metode, men få – om noen – har bragt det videre til en profesjonell forestilling på høyt nivå slik som Kjersti Kram Engebrigtsen. Hun har jobbet med synshemmede og profesjonelle dansere, og gjennom sitt prosjekt Fragile har hun klart å gjøre funksjonshemmingen til en ressurs, som hun bruker til å skape momenter i koreografien som sterkt berører publikum, og som får de synshemmede aktørene til å tre fram som sterke individuelle skikkelser.

Cina Espejord for koreografien til Over hodet under huden, Den Norske Opera & Ballett, mars 2013
Verket er Espejords debut som koreograf for en helaften, og er blitt en meget vellykket debut. Balletten er skapt i dialog med de syv medvirkende danserne, som er blitt intervjuet av Espejord om sine tanker om barndom, karriere og pensjon, og om tidsklemma som småbarnsforeldre og andre tanker og drømmer, om både livet som danser og på det private planet. Koreografen viser en originalitet i konseptet, et konsept som vanskelig kan gjentas, ei heller kopieres. Koreografisk klarer hun å få historiene fortalt også gjennom bevegelsene. Det er humoristisk og ettertenksomt gjort, og det er noe helt uventet som blir vist. Overraskelsesfaktoren er hele veien meget høy.

Begrunnelse for tredje nominasjonsforslag

Det foreslås at Kritikerprisen for dans ikke deles ut i år.

Dansekritikk etterspørres i svært liten grad av betalende oppdragsgivere. Honorarene er i tillegg lave. Som følge av dette finner stadig færre profesjonelle kritikere som er avhengige av inntekt fra kritikk, det mulig å fortsette sitt virke.

Norsk dansekunst holder høyt nivå, også etter internasjonal standard. Men mellom antall profesjonelle produksjoner av dansekunst og antall anmeldelser av dansekunst i Norge er det et stort sprik. Det er vanskelig å innhente presise tall, men i følge Danseinformasjonen fikk ca 140 produksjoner i perioden juni 2012 til juni 2013 kun 45 anmeldelser. 42 av disse anmeldelsene gikk til de to statlige kompaniene. De 118 frie kompaniene som står for 80 % av produksjonene, fikk de øvrige tre. Antakelig er tallet noe høyere.

Nominasjoner til Kritikerprisen kommer fra medlemmer i Kritikerlaget som har sett og anmeldt produksjoner. De få profesjonelle kritikerne som virker på dansefeltet gjør en viktig jobb, men det lave antallet kritikere og kritikker gjør at grunnlaget er syltynt for å sammenligne, nominere og kåre forestillinger eller prestasjoner i norsk dansekunst.

Å dele ut Kritikerprisen på dette grunnlaget er å undergrave prisens gode omdømme.