Nominerte til Kunstkritikerprisen 2025

Norsk kritikerlag offentliggjør med dette de tre nominerte utstillingene til Kunstkritikerprisen
for året 2025:

• Nnena Kalu: «Creations of Care», Kunsthall Stavanger
• «Taterlandet», Nitja senter for samtidskunst og Guttormsgaards arkiv
• Lutz Bacher: «Burning the Days», Astrup Fearnley Museet

Våren 2026 utdeles kunstkritikernes egen pris for 18. gang. Det er medlemmene i seksjon for kunst som kårer prisvinneren gjennom uravstemning. Prisen er utformet av billedkunstner Arne Nøst. Tidspunkt og sted for prisutdelingen vil bli offentliggjort senere.

BEGRUNNELSE FOR NOMINASJONENE

Nnena Kalu: «Creations of Care»
20. mars– 3. august 2025
Kunsthall Stavanger
Kuratert av Kristina Ketola

Hva skjer med kunstopplevelsen når kunstnerens intensjoner ikke er gjort eksplisitt tilgjengelig? Nnena Kalus «Creations of Care» på Kunsthall Stavanger setter denne problemstillingen på spissen. Kalu, som i desember 2024 mottok Turner-prisen, har lærevansker og verken snakker eller skriver om kunsten sin. Kunsthallen måtte derfor finne måter å formidle arbeidet uten å redusere kunsten til avtrykk av kunstnerens biografi. Kritikerne kunne dermed heller ikke lene seg på kunstnerens egen innramming.

Slik har «Creations of Care» blitt en utstilling som fullt og helt står på egne ben, uten å gjøre seg avhengig av lange tekstforklaringer. De store, kokongaktige skulpturene til Kalu bærer spor av kroppslig innsats ettersom de er surret og viklet av materialer som videobånd, papp og plastnetting, lag på lag. Kunstnerens tegninger av spiralformer består av lange, uavbrutte linjer som gir en fornemmelse av store og gjentatte armbevegelser. Utstillingen byr på en umiddelbar, sanselig opplevelse som minner oss om at kunst ikke nødvendigvis trenger en forklaring for å kunne virke på oss.

Les mer om utstillingen her.

«Taterlandet»
7. juni–24. august 2025
Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøm
Kuratert av Ellef Prestsæter (Guttormsgaards arkiv) i samarbeid med Elias Akselsen, Anders Nordby og Martin Sæther.
Kunstnere: Viola Karlsen, Jacques Villon, Veronica Akselsen, Édouard Manet, Elias Akselsen, Jonny Borge, Ivan Storm Juliussen, Espen Tveit, Helen Borge Johansen, Jim Akselsen, Roger Johansen, Johan Johansen og Frantz Akselsen

Hvordan lager man en utstilling om et folk som satte sin ære i å ikke etterlate seg varige spor? «Taterlandet» på Nitja er den første større kunstutstillingen om romanifolket, en av Norges fem nasjonale minoriteter. I samarbeid med Taternes Landsforening og romanikunstnere som Jonny Borge og Ivan Storm Juliussen skapte kurator Ellef Prestsæter et prosjekt som veksler mellom dokumentarisme og kunstnerisk fortolkning.

Jonny Borges oljemaleri «Gana praschtar avri Romani manusch» (2025) tematiserer forfølgelsene av romanifolket i Norge ved å parafrasere Adolph Tidemands «Fantefølge i bondestue» (1852), hvor sistnevnte skildrer en romanifamilie som jages på dør av en storbonde. Fotografier av tidligere leirplasser avdekker et samfunn i parallell, et Norge som eksisterer ved siden av det offisielle. Kister med rikt dekorerte kniver og instrumenter vitner om en materiell kultur som i liten grad er å finne i norske museumssamlinger. Slik problematiserte også utstillingen det hierarkiske skillet mellom kunst og håndverk.

Ved å la kunst, håndverk og dokumentasjon møtes på likefot unngår «Taterlandet» etnografisk distanse og dokumentarismens didaktiske tendenser. Dette er en kuratorisk tilnærming som legger til rette for virkningsfulle forbindelser på tvers av estetikk, kulturhistorie og levd erfaring.

Les mer om utstillingen her.

Lutz Bacher: «Burning the Days»
26. september 2025–4. januar 2026
Astrup Fearnley Museet
Kuratert av Solveig Øvstebø, med co-kuratorer Helena Kritis og Dirk Snauwaert ved WIELS Centre for Contemporary Art

Hva skjer med et kunstnerskap når det konsekvent har befunnet seg i randsonen av kunsthistorien, til tross for sin presisjon og sitt omfang? Bacher, som døde i 2019, tok et maskulint, europeisk navn – et valg som gir assosiasjoner til kunsthistoriens mange fortellinger om kvinner som har måttet tilpasse seg for å bli sett. Hun kombinerer intime bilder med politiske og kulturelle kommentarer, som i «Jackie & Me» (1989) og «Men at War»-serien. Museet unngår en lineær fremstilling og lar verkene krysse hverandre i tid, noe som forsterker opplevelsen av Bachers særegne logikk og estetikk.

Den retrospektive utstillingen begynner allerede før man ankommer utstillingslokalet: på museets nettside vises «Do You Love Me» (1994), en tolv timer lang video der venner og familie reflekterer over Bacher som kunstner og menneske. På fasaden over inngangspartiet henger «Snow Hands» (2012), og inne møter publikum verk som kombinerer uro, humor og intens nærhet. Med minimalt av veggtekst føles opplevelsen intuitiv og oppslukende.

Tittelen «Burning the Days» stammer fra et uttrykk brukt av soldater under Vietnamkrigen om ventetiden mellom oppdrag. I tillegg var det navnet på et upublisert bokprosjekt Bacher arbeidet med før sin død. Ved å la temaene sirkulere på tvers av tid og medium fremstår hennes skarpe, sarkastiske kommentar fortsatt presserende.

Les mer om utstillingen her.