Norsk kritikerlags årsmøte 2011 - en oppsummering

Styret

Etter årsmøtet 2. april 2011 sitter følgende personer i styret for Norsk kritikerlag:
Leder: Anne Schäffer (litteratur). Vara: Kristine Isaksen.
Nestleder: Øivind Storm Bjerke (kunst). Vara: Erling Moestue Bugge.
Medlem: Ida Habbestad (teater, musikk og dans). Vara: Magnus Andersson.
Medlem: Alf Kjetil Walgermo (litteratur). Vara: Jan Grue.
Medlem: Boel Christensen-Scheel. Vara: Øystein Hauge.
Medlem: Yngve Kvistad (teater, musikk og dans). Vara: Andreas Wiese.

Arbeidsutvalgene

Arbeidsutvalget i Seksjon for litteratur:
Merete Røsvik Granlund (leder), Astrid Fosvold, Morten Haugen og Kristine Isaksen. Gabriel M. V. Moro er vararepresentant.
Valgkomité 2012 er Leif Høghaug og Margunn Vikingstad.

Arbeidsutvalget i Seksjon for kunst:
André Gali (leder), Erling Moestue Bugge (president i AICA Norway), Heidi Bale Amundsen, Kåre Bulie og Dag Solhjell. Synnøve Vik er vararepresentant.
Valgkomité 2012 er Nina Marie Haugen Holmefjord og Jarle Strømodden.

Arbeidsutvalget i Seksjon for teater, musikk og dans:
Magnus Andersson, Ida Habbestad, Anette Pettersen og Sigurd Ziegler. Vararepresentant er Lars Flydal.
Valgkomité for 2012 er Thoralf Berg, Knut Helbekkmo og Inger-Margrethe Lunde.

Kunstkritikk blir selvstendig stiftelse

Årsmøtet vedtok styrets forslag om at nettidsskriftet Kunstkritikk omdannes fra sin status som et prosjekt under Norsk kritikerlag til en selvstendig stiftelse. Stiftelsen overtar driften av nettidsskriftet f.o.m. 1.1.2012. Styret i Norsk kritikerlag fungerer som interimstyre for stiftelsen inntil årsmøte i Stiftelsen Kunstkritikk kan avholdes i 2012.

Siden opprettelsen i 2003 har Kunstkritikk hatt en rekke endringer i styrestrukturen. Forrige endring kom i 2008 da det ble besluttet at prosjektet skulle være direkte underlagt styret i Norsk kritikerlag. Etter hvert som Kunstkritikk har vokst (fra årsbudsjett rundt kr 650 000 i 2009 til årsbudsjett rundt kr 1,3 millioner i 2011) har ble det tydelig at ordningen hadde svakheter, både formelt og praktisk, og styret betegner en omdanning av Kunstkritikk som både ønskelig og tvingende nødvendig. Styret ser det også som et gunstig tidspunkt for Norsk kritikerlag for å gi fra seg ansvaret for tidsskriftet, nå som det er sikret fast statsstøtte fra Norsk kulturråd.

Stiftelsesformen er valgt for å sikre formålet og stiftelsens uavhengighet. Tilknytningen til Norsk kritikerlag er imidlertid sikret, da årsmøtet i Norsk kritikerlag beholder kontroll over stiftelsen i den grad stiftelsesloven tillater det – dette for å sikre den kulturpolitiske dimensjonen ved nettidsskriftet. Norsk kritikerlags årsmøte også er årsmøte i Stiftelsen Kunstkritikk, og arbeidsutvalget i seksjon for kunst er valgkomité for styret i Stiftelsen Kunstkritikk.

Evaluering av Kritikerprisene

Ny kritikerpris for beste sakprosabok?
Selv om det var noe uenighet, viste det seg at flertallet i årsmøtet til litteraturseksjonen – i motsetning til det avtroppende arbeidsutvalget – var positive til å opprette en egen Kritikerpris for sakprosa, og årsmøtet ga det nye AU fullmakt til å lede arbeidet for å få til en slik pris. En slik pris forutsetter imidlertid endringer i de samlede vedtektene for litteraturkritikerprisene, og kan derfor først innføres på neste årsmøte, når forslag til vedtekter foreligger.

Endringer i vedtektene til Kritikerprisen for beste voksenbok?
På litteraturseksjonens årsmøte ble også Kritikerprisen for beste voksenbok diskutert. For det første ble det diskutert om Kritikerprisen for beste voksenbok i større grad bør samkjøres med Ungdommens Kritikerpris, etter et innspill fra medlemmene Guri Fjeldberg og Petra Helgesen.

Årsmøtet gikk ikke inn for å gjøre slike tilpasninger i Kritikerprisens vedtekter, men vedtok, etter benkeforslag fra Lars Helge Nilsen, å be AU litteratur om å gå i dialog med Foreningen !les om mulighetene for å endre statuttene for Ungdommens Kritikerpris, i samsvar med diskusjonen på årsmøtet.

Også fordelene og ulempene med dagens ordning med uravstemning i to omganger ble diskutert. Det var flertall for å opprette en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til mulige endringer i vedtektene, som kan legges frem for vurdering på neste årsmøte.

Endringer i statuttene til Kunstkritikerprisen
På kunstseksjonens årsmøte ble arbeidsutvalgets evaluering akseptert som utgangspunkt for diskusjonen om endringer. Etter en lengre diskusjon ble det enighet om følgende ramme for prisutdelingen:

a) Tildeling: Bare avsluttede utstillinger/prosjekter kan tildeles prisen.
b) Prosedyre for nominasjon:
- Medlemmene sender inn begrunnede forslag til AU.
- AU velger ut tre nominerte kandidater, og kan selv nominere
- De tre nominerte kandidatenes navn offentliggjøres
- Medlemmene stemmer over de tre nominerte, og den som får flertall mottar prisen
c) Medlemmer kan nominere i løpet av året, og skal minnes om denne muligheten flere ganger.
Endrede statutter og prosedyreregler for Kunstkritikerprisen fremlegges til godkjenning på neste årsmøte. AU kunst har fullmakt til å gjennomføre neste års tildeling på bakgrunn av dette årsmøtets vedtak.

Endringer i prosedyrene for Kritikerprisene for teater, musikk og dans
I 2010 ble det innført nye retningslinjer for nominasjon av kandidater til kritikerprisene for teater, musikk og dans. Disse har skapt økt deltakelse i nominasjonen, men økningen er ikke like stor som AU hadde håpet. Ett hovedproblem består: Mange produksjoner i Norge blir sett av én eller svært få kritikere. Få medier prioriterer å sende kritikere til andre byer. Med utgangspunkt i AUs evaluering ble forslaget fra AU diskutert. Forslaget ble vedtatt med et tillegg og en endring som er kursivert nedenfor

Prosedyrens punkt 1 endres til:
1. Alle medlemmer oppfordres til å sende forslag til kritikerprisvinner. Et medlem kan bare sende inn ett forslag innenfor kategorien (T/M/D) han eller hun tilhører. Forslaget må begrunnes skriftlig (inntil 1000 tegn). I tillegg oppfordres forslagsstiller til å legge ved ytterligere dokumentasjon.

Prosedyrens punkt 4 endres til:
4. De tre kandidatene innen hver kategori som har fått flest stemmer, blir nominert til prisen. Dersom dette er tallmessig vanskelig å avgjøre, kan inntil fem nomineres. Dersom det ikke er mulig å nominere fem, foretas en ny nominasjonsrunde i den eller de kategorier det gjelder. Den endelige listen med nominerte sendes medlemmene til endelig avstemning. Kritikerlaget sender ut en pressemelding med oversikt over samtlige nominerte i alle kategorier og hva de er nominert for.

Sitatrett

Under eventuelt ble det på årsmøtet til Seksjon for litteratur tatt opp en sak av interesse for hele laget. Det gjaldt rettigheter i forhold til sitering. Juritzen forlag har brukt en positiv setning fra en ellers negativ omtale signert Cathrine Krøger i markedsføringen av en bok. Se for øvrig Dagbladets artikkel om saken.

Krøger har tatt opp saken med forleggeren, men oppdaget at kritikerne ikke har noe de skulle ha sagt. Denne typen saker har aldri vært for retten, så ingen vet hvor grensene går. Liknende saker har vært oppe til debatt på årsmøter før, men laget har aldri klart å ta tak i dette. Kan Norsk kritikerlag ta saken og kanskje lete fram liknende grove eksempler?

En mulighet kan være å true med boikott fra alle lagets medlemmer om ikke siteringen blir trukket tilbake. Man kan også opprette en «gapestokk» på kritikerlaget.no, men effekten av en slik «uthenging» vil være begrenset siden det stort sett er kritikerne selv som klikker seg inn på disse sidene. Et forslag gikk på å samarbeide med Norsk Journalistlag, da NJ kunne ha økonomisk mulighet til å kjøre slike saker i retten.