Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris 2023

Mot er en betegnelse som sitter klistret til årets vinner av Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikerpris. Mot og integritet. Man skulle tro det var opplagte egenskaper for en kritiker, men erfaringen viser at det slett ikke alltid er tilfelle. Men du, Cathrine Krøger, du er en kritiker med dine meningers mot.

Gratulerer med prisen!

Da Cathrines navn kom opp i stipendkomiteen, som har bestått av Ole Jacob Hoel og Hanne Hammer Stien i tillegg til meg, ble det ingen vits i å gå videre med flere alternativer. Det var unisone nikk, forsiktige klapp, kanskje ikke hurrarop, akkurat, vi er tross alt en sindig gjeng, men ja, her hadde vi en selvsagt og verdig vinner.

Selv er ikke Cathrine Krøger den som går stille i dørene. Mener hun noe, så mener hun det med fynd og klem. Alle som leser hennes kritikker, blir engasjert. Hun har en besnærende evne til å være varm eller kald, aldri lunken eller intetsigende, noe også Eirik Vassenden påpekte i sin tale under utdelingen av prisen for Årets litteraturkritiker, som hun mottok i 2019. Han sa:

«Et kjennetegn ved Cathrine Krøgers kritikerarbeid er at hun alltid gjør det lett for leseren å være uenig. Det er ikke noen stor kunst å være kontrær, kunne noen kanskje da mene, men Krøgers kritikk kjennetegnes også av at leseren alltid er klar over hvorfor man er uenig. Det er muligens dette som forklarer at hun også er blant de av våre kritikere som får mest og mest høylytt respons – helt sikkert oftere fra de som er uenige enn fra de som er enige.»

Cathrine Krøger har vært kritiker i en kvinnesalder, og hun har vært synlig og inspirerende i sin gjerning.

Som frilanser i Dagbladet dekker hun et imponerende bredt felt, fra barnebøker til skjønnlitteratur for voksne, både av det seriøse slaget og underholdningslitteratur. Hun har gjort en fortjenestefull innsats i å spidde slapp språkføring og rotete tanker i norske lærebøker, særlig innen faget sykepleie, et fag hun har studert i voksen alder. Nå sist, like før påske, var det krimforfatterne som fikk sine pass påskrevet. I anmeldelsen av en relativt fersk norsk spenningsforfatter, som gjør et mageplask med sin siste bok, ifølge Krøger, skriver hun at:

«Vi leser at Ylva ‘bevegde seg i en surrealistisk boble’, og at hun ‘latet som hun ikke merket det’. Disse barnlige vendingene er gjennomgående i boka, og jeg ble usikker på om det bare var meg som ikke fulgte med i tida. Jeg tok derfor initiativ til en morsom sms-utveksling med språkprofessor Helene Uri. Hun kunne bekrefte at latet som faktisk er helt umulig, mens bevegde seg er lov, men ganske sjelden. Da må en jo spørre hvor Cappelen Damms ellers så proffe korrekturlesere har vært.»

Det lille utdraget er symptomatisk for Cathrine Krøger. Hun gjør sine undersøkelser før hun tillater seg å være bastant, og hun sjekker gjerne ad uortodokse veier, som en sms-utveksling. Researchen deler hun med leserne, som dermed får et lite innblikk i anmelderens egne metoder.

Cathrine Krøger har stor integritet; det viste hun ikke minst i den opphetede debatten omkring boken til Gunhild Stordalen, Min medisin, som Krøger i sin anmeldelse kalte pinlig overflatisk og ga terningkast 2. Da kritiker og forfatter møtte hverandre i Dagsnytt 18 i NRK, beholdt hun roen til tross for gjentatte anklager fra Stordalen om at Krøger ikke hadde lest boken hun hadde anmeldt. Hun falt ikke for fristelsen til å ta igjen med samme mynt overfor enn debattant som oppførte seg både nedlatende og arrogant.

Cathrine Krøger er for øvrig en hyppig og velkommen gjest både i radio- og TV-debatter. Det er et tegn på at kritikkene hennes engasjerer. Det er også et bevis på at hun selv er engasjert; uredd stiller hun opp for å forsvare sine synspunkter spesielt, og kritikerstanden generelt. Hun forsvarer også gjerne rollen som anmelder i et dagsavis-format der terningene helst skal tippe helt til topps.

Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris består av en bronseugle av kunstneren Sivert Donali og 10 000 kroner.

De to kritikerne som har gitt sine navn og velvillige midler til prisfondet, har kritikerkollega Trond Haugen grundig orientert om i mange år. Jeg nøyer meg med å takke dem for at vi stadig har muligheten til å hedre nye kritikere for grundig og inspirerende arbeid.

Kjære Cathrine, gratulerer så mye med prisen!

For stipendkomiteen i Norsk kritikerlag
Anne Cathrine Straume