Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris 2024

Karen Frøsland Nystøyl (f. 1978) får prisen for sitt mangeårige virke, blant annet som scenekunstkritiker i NRK. Under følger juryens begrunnelse.

Det håndfaste bevis for Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris, er en bronseugle. Prisen deles ut til kritikere innen litteratur, teater og film. Juryen oppnevnes vekselvis av Norsk kritikerlag og Norsk filmkritikerlag.

I år skal skulpturen, formet av billedhuggeren Sivert Donali, lande hos en mottaker som på flere måter lever opp til den vestlige verdens idé om hva en ugle uttrykker: Visdom og kunnskap.

Men også dette: I det gamle Hellas var uglen forbundet med den greske gudinnen Athene.

Athene ble regnet som fuglegudinnen i antikkens mytologi, og viste seg ofte i skikkelsen av en ugle. Athene er dobbel i vesen; både krigersk og fredelig, jomfruelig og moderlig. Hun er visdomsgudinne og gud for godt håndverk og kunst.

Vi skal ikke trekke denne analogien ut i parodien, men årets prisvinner deler en dobbelthet som juryen ønsker å trekke fram – som noe positivt, la nå det være sagt.
Det er en dobbelthet som kommer til uttrykk gjennom prisvinnerens bredde. Kritikeren befatter seg med scenekunst i omtrent alle formater.

Hun – ja, for det er en hun, vi snakker tross alt om kusina til Athene her – anmelder også litteratur.

Og i det hun anmelder, kritiserer og omtaler, skinner det også gjennom at hun har forståelse for, og genuin innsikt i, musikkens verden.

Det til tross for – eller er det kanskje på grunn av – at hun i barndommen aldri fikk bli med i det stedlige musikkorpset. En tverrfløytespillende far, til tross.

I et intervju har vår uglevinner påtalt dette såre oppvekstminnet som sin «store kulturelle sorg i livet», for drillpikene hadde så «sykt fine cowgirluniformer som jeg en periode av barndommen var villig til å gå gjennom både ild og vann for». Sitat slutt.

I stedet ble hun lærer i performance ved Oslo By Steinerskole.

Så alt har en forklaring.

Prisvinneren opererer på flere flater, som det heter i dag, i flere medier, og behersker flere sjangre i sin formidling. Hun turnerer kortformatet like godt som det lange, og uttrykker seg like konsist på begge målformer. Like god skriftlig, som muntlig.

Vår prisvinner har musikkutdannelse fra Universitetet i Oslo, hun har studert drama og teater ved det som i dag heter Oslo Met, her har hun også tatt dramapedagogikk, og i den formelle porteføljen har hun også litteraturvitenskap fra Blindern.

Vi er mange som har fått et nært forhold til prisvinneren, simpelthen fordi stemmen hennes er noe av det første vi hører når vi slår på radioen – NRK P2 – tidlig en mandags morgen, etter en premierehelg i kongeriket.

Da får vi gjerne en første innføring i det hun har sett, i samtale med NRKs morgenvert. Så utdypes det kanskje i Studio 2 på samme kanal, eller vi kan lese en begrunnet anmeldelse på nrk.no.

Nå også med terningkast.

I samtaleformatet, kort eller langt, hører vi en godt forberedt kritiker. Vi hører en kunnskapsrik kritiker, og vi opplever en kritiker med både formidlingsglede og formidlingsevne, ikke minst.

Hun er ikke den som slår hardest i bordet, eller hausser seg opp over kunstneriske valg som er gått skeis.

Hun er likevel tydelig i sin tale, og går slett ikke av veien for å avsi en hard dom, om det faller nødvendig. Men aldri bisk eller nedlatende. Aldri hoverende. Enda så fristende det kan være når et helt ensemble gjør seg bort, eller regissøren har misforstått det meste allerede i første akt.

Prisvinnerens lavmælte saklighet – båret frem på bløde konsonanter fra Borhaug i Farsund kommune – gjør antakelig sterkere inntrykk enn de saftigste invektiver.
Denne prisen har hatt en viss tradisjon – og med rette, vil juryen understreke – for å gå til kritikere som har viet et langt presseliv til å formidle scenekunst. Helg ut, helg inn. Sene kvelder og fridager som ble til jobb.

Årets vinner er i så måte et unntak. Hun får ikke prisen for lang og tro tjeneste. Ennå er det et halvt tiår til prisvinneren fyller femti.

Likevel er det et snev av honnør for stamina i denne tildelingen.

Prisvinneren er frilanser, men er like full NRKs hovedanmelder innen scenekunst, og holder som sådan stødig oversikt over spilleplaner ved alle teatre og scenehus. Ikke minst har hun vært opptatt av å fremme det som foregår på region- og landsdelsscener utenfor Oslo.

En arbeids- og reisevirksomhet hun kombinerer med redaktørstilling i Periskop, anmeldervirksomhet i Vårt Land, hun er kritikerfadder for U-prisen for ungdomsbøker for ungdomsskolen og underviser altså i performance ved Steinerskolen. Hun har også sittet i Brageprisjuryen for barne- og ungdomsbøker.

I tillegg har hun mann, katt og fire barn.

Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris 2024 går til en kritiker midt i livet, som står midt i sin kritikergjerning.

Måtte denne bronseuglens symboltunge vingespenn gi luft og oppdrift til et godt og viktig formidlingsarbeid innen scenekunst også i fortsettelsen.
Årets vinner er – selvfølgelig – Karen Frøsland Nystøyl.

For stipendkomiteen i Norsk kritikerlag
Yngve Kvistad

Olav Dalgards kritikarpris ble første gang delt ut i 1981. Prisen består av kr. 10 000,- og en bronseskulptur, modellert av Sivert Donali. Prisen går annen hvert år til en litteraturkritiker og fjerde hvert år til en teater- eller filmkritiker.