Runa Borch Skolseg har skrevet Årets kritikk 2023/2024

Årets kritikk 2023/2024 er Runa Borch Skolseg: «Alt er ikke gratis», publisert på nettstedet Scenekunst 21. desember 2023.

For dette mottar Skolseg et reisestipend på kr 15 000. Vinneren ble annonsert under Festspillene i Nord-Norge i dag, mandag 24. juni.

Utdelingen av Årets kritikk arrangeres av Norsk kritikerlag i samarbeid med Festspillene i Nord-Norge (FiNN) og Norsk teater- og orkesterforening, som bekoster henholdsvis stipendet og juryutgiftene. Juryen er utpekt av arbeidsutvalget i Kritikerlagets seksjon for teater, musikk og dans, samt ett medlem oppnevnt av FiNN og ett medlem oppnevnt av NTO.

Under følger juryens begrunnelse, og deretter tale til prisvinner ved Ragnheiður Skúladóttir, direktør for Festspillene i Nord-Norge.

Juryens begrunnelse:

Prisen for Årets kritikk 2023/2024 går til «Alt er ikke gratis», skrevet av Runa Borch Skolseg. Teksten ble publisert på nettstedet Scenekunst 21. desember 2023, og tar for seg Det Norske Teatrets Scene 3-prosjekt Alt er gratis. Vinneren er en skarp og gjennomarbeidet kritikk på flere nivåer, som skilte seg ut i et sterkt felt av kandidater med samme ambisjon om å bidra til debatten om aktuelle kulturpolitiske temaer og de mer overordnede utfordringer norsk scenekunst står overfor i dag.

Det løper en engasjert polemikk gjennom teksten, men Skolseg blir aldri dogmatisk – hun stiller snarere litt utålmodige spørsmål: Ble Det Norske Teatrets prosjekt først og fremst et markedsføringsgrep, eller vil det ha gitt et reelt bidrag til en styrking av teatrets samfunnskontrakt? Hun lar seg besnære av overskuddet i prosjektet, men lar seg også irritere av en mangel på både et samlende konsept og et perspektiv ut over dette tiltaket.

Samtidig inneholder teksten solide og presise vurderinger av et større utvalg av både produksjoner og arrangementer som inngikk i satsningen. Her viser Skolseg seg som en markert kritikerstemme med stor kunnskap og en selvfølgelig evne til å beskrive det hun har sett. Men også disse enkeltvurderingene er preget av en forbilledlig åpenhet. Skolseg tillegger gjerne de involverte andre premisser enn hva hun selv har kunnet avlese, uten at det gjør henne mindre klar i sin dom.

I sum gjør årets vinnertekst et særlig vellykket eksempel på hvordan kulturkritiske kommentarer er på sitt beste når anmelderen legger sin kjernevirksomhet – den faglige vurderingen av ett eller flere kunstverk – til grunn for refleksjoner rundt kunstfeltets selvforståelse og sentrale tendenser i rådende kulturpolitikk.
Teksten kan leses her.

Tale til prisvinner ved Ragnheiður Skúladóttir, direktør for Festspillene i Nord-Norge

«Å være kritiker kan være en utakknemlig jobb, uansett om man kommer med positiv eller negativ kritikk. Hvis anmeldelsen er god, er det likevel en risiko for at noen blir opprørt fordi deres iherdige arbeid er glemt, og hvis anmelderen ikke var spesielt fornøyd med arbeidet, vil vedkommende være satt på sidelinjen fordi han, hun eller hen definitivt har misforstått noe – eller ikke fått med seg det kunstneren prøver å oppnå. Så kan den samme kritikeren gi deg en positiv anmeldelse for ett verk og en negativ for det neste. Da faller selvfølgelig personen raskt fra å være geniforklart til å være udugelig og ekkel, til tross for at det er samme person som forrige gang.

På samme måte som kunstneren speiler samtiden, speiler kritikeren kunsten. Kritikeren gir mening til kunsten ved å plassere det i en større kontekst og trekke linjer til samfunn, historie og personlig opplevelse. Kritikken reflekterer både kunstens intensjoner og betrakterens følelser, tanker og refleksjoner. Det er en dialog som åpner opp for dypere forståelse og nyanser i verket. Dette krever mot, visdom og følsomhet. Alt dette kommer til uttrykk i årets kritikk. Den er skrevet med kunnskap, innsikt og perspektiv.

Jeg synes årets kritiker på en overraskende måte lykkes med å snakke ut fra egen erfaring, og samtidig koble emnet til den store konteksten, altså fra det personlige til det historiske og samtidige.

Kritikeren tar deg med på en reise gjennom tankene sine, gir oss et innblikk i hvordan de tenker, avslører deres frustrasjon, men er også sjenerøs. Vedkommende prøver virkelig å forstå og analysere hva subjektet prøver å formidle, og det med raushet. Og sist, men ikke minst, setter kritikeren ord på, som jeg aldri kunne, mine egne årelange tanker om institusjonsteatrets utfordringer.

Vi bør være takknemlige for de dyktige kritikerne vi har. Med ambisjoner og lidenskap har de dedikert seg til vårt fag og til det budskapet vi, som skapere og formidlere av kunst, ønsker å formidle. Alle de tre nominerte kritikerne deler samme ambisjon og mål. De har levert kunstkritikk på et svært høyt nivå på et språk som både er tilgjengelig og informativt.

Men det er én som får nikket og her er hva juryen har skrevet om årets kritikk: «Dette er en skarp og gjennomarbeidet kritikk på flere nivåer. Ikke bare er vurderingene av enkeltprosjektene i Det Norske Teatrets Alt er gratis-satsning veloverveide og presise, Runa Borch Skolseg løfter i tillegg diskusjonen og serverer en svært treffende analyse av satsningen samlet sett, samtidig som hun tar tydelig stilling i den pågående debatten om billettpriser og publikumsutvikling. Slik blir teksten et ypperlig eksempel på hvordan kulturkritiske kommentarer er på sitt beste når anmelderen legger sin kjernevirksomhet – den faglige vurderingen av ett eller flere kunstverk – til grunn for refleksjoner rundt kunstfeltets selvforståelse og sentrale tendenser i rådende kulturpolitikk.»

Jeg vil gjerne be Runa Borch Skolseg komme opp hit og ta imot prisen for Årets kritikk for «Alt er ikke gratis» skrevet for Scenekunst.no publisert den 23. desember, 2023. Gratulerer!»

De to andre nominerte til Årets kritikk 2023/2024 var:

Ilse Ghekiere: «A Taste of Time»
Norsk Shakespearetidsskrift, 29. januar 2024

Dette er en både inderlig og reflektert tekst, drevet av en undring hos anmelderen i møtet med det hun oppfatter som et særskilt personlig samarbeid mellom danser og koreograf. Gjennom vakre beskrivelser av elementer i forestillingen innlemmer Ghekiere leseren i noen av de spørsmålene hun kom til å stille seg underveis. Samtidig som to sentrale kunstnerskap innen norsk dansekunst trekkes respektfylt frem, reflekterer hun over formspråks levedyktighet gjennom tid, og formidling av dans i moden alder. Og med sin essayistiske tilnærming rammes teksten inn av noen prøvende betraktninger om generasjonsskiller, aldring og ensomhet – i dansekunsten og i dagens samfunn.

Filip Roshauw: «Orkestrale manøvre med lyset på»
Periskop, 28. september 2023

Det er et poeng i seg selv når et album for barn vies så stor plass som i denne anmeldelsen. Men når plassen også fylles med slik kunnskap – om sjangeren så vel som om utøverne – og et slikt engasjement, er resultatet en helt unik tekst. Med solid faglighet, et kritisk blikk, samt et rikt og referansespekket språk, leder Roshauw oss entusiastisk gjennom plata spor for spor. Han møter verket med både åpenhet og alvor, samtidig som han har en leken form som både kler materialet og skaper lyttelyst. Dette er en anmelder med en bemerkelsesverdig evne til å formidle både begeistring og respekt.

Juryen har bestått av:

• Tom Remlov (juryleder), anmelder i Norsk Shakespearetidsskrift
• Tomine Sandal, teater- og litteraturkritiker
• Mode Steinkjer, redaktør, kritiker og fjorårets vinner
• Birgitte Strid, teatersjef ved Nordland Teater, utnevnt av NTO
• Eva Svaneblom, dansekunstner, oppnevnt av FiNN