Teaterkritikerprisen 2020–2022

Tale ved utdelingen av Teaterkritikerprisen 2020–2022.

Ved Mariken Lauvstad.

De nominerte til kritikerprisen i år er tre formsterke og særpregede forestillinger. Regissør Marius Kolbenstvedt og kunstnerisk team Julian Skar, Torbjørn Davidsen og Juliana Venter er nominert med forestillingen Flytende speil. Forestillingen hadde premiere på Stamsund internasjonale teaterfestival 2021 og er blitt beskrevet som en intim, musikalsk sørgesamtale.

Johannes Holmen Dahl, Nia Damerell, Anne Marit Jacobsen, Jan Grønli og Jon Bleiklie Devik er nominert for Fosse-oppsetningen Sterk vind på Det Norske Teatret – en forestilling som ifølge kritikere har ladet Fosses tekst med en nærmest thrilleraktig nerve, med en scenografi som fremstår mektig og minimalistisk på samme tid.

Scenekunst er ikke som matematikk og fysikk. Matematikkens og fysikkens verden er kausal. Har man forstått formlene og prinsippene kan sluttresultatet beregnes med nøyaktig presisjon. I scenekunstens verden eksiserer ikke noen slik forutsigbarhet. Det å lage teater likner kanskje mer på et kjemisk eksperiment. Ordene, lyset, lyden, menneskene, scenografien og rommet utgjør alltid teateruniversets byggeklosser, men formelen er aldri lik. Selv med kvalitet i alle ledd er det umulig å forutsi nøyaktig hvordan de ulike elementene vil fungere sammen hver gang – eller hvordan den ferdige forestillingen vil treffe sitt helt spesifikke øyeblikk i tiden – før dagen premierepublikummet fyller seteradene og teppet går opp for første gang.

Det tilhører sjeldenhetene at absolutt alt klaffer på en teaterscene. Men vinneren av Kritikerprisen 2020–2022 har blitt beskrevet som en slikt sjeldent lykketreff. Tid for Glede er et forestillingsunivers som er bygget opp av modige, smarte og originale kontraster som gjensidig forsterker hverandre på overraskende vis. De pompøse rokokko-kostymene gjør karakterenes ekspressive fasadespill gjennomsiktig og avslørende. Orgelspillet som følger forestillingen, og spenner fra Bach til East 17, tilfører noe underlig sakralt til komiske scener og en leken svulstighet til de mer alvorstunge. De originale koreografiske sekvensene får frem karakterenes ufiltrerte, undertrykte drifter og tanker. Det er som om Mia Damerells renskårne scenografi og overraskende rokokko-kostymer, Peder Varkøys fabelaktige orgelspill, Kristin Helgebostads snedige koreografier, Norunn Standals stilrene lysdesign og Anders Hasmos stringente dramaturgi rett og slett bygger perfekt opp rundt regissør Johannes Holmen Dahls visjon. I hjertet av forestillingen står et stjernelag av skuespillere som er glitrende hver for seg, men enda bedre sammen: Laila Goody, Ane Dahl Torp, Jon Bleiklie Devik, Kjersti Dalseide, Kyrre Hellum, Vetle Bergan, Oddgeir Thune, Preben Hodneland, Thea Lambrechts Vaulen og Maria Austgulen. Grunnmuren hele reisverket hviler på er selvsagt Arne Lygres poetiske, varme og nære tekst. I Tid for Glede flyter språket med en slags dansende, ubesværet letthet. Teksten treffer noe virkelig sant og ekte om det å være menneske.

Summen av alt dette hele kan kanskje best beskrives som en katalyse. Kombinasjonen av motsetningsfylte elementer fungerer bemerkelsesverdig godt og trekker totaliteten opp i en høyere enhet. Tid for glede er en forestilling som bobler av synergi.

Selv om lengden på premiereapplausen må ha gitt en viss pekepinn, kan man bare ane jubelen på Det Norske Teateret da avisene ble åpnet dagen etter premiere og det ble klart at forestillingen hadde skapt unison begeistring hos en samlet kritikerstand. Men viktigere: Tid for Glede hadde truffet blink hos publikum. Etter pandemiens toårige vakuum var det dette vi ikke visste at vi hadde lengtet etter: illsinte slåss-scener, magnetiske omfavnelser, livsbejaende dansetrinn og en kollektiv rutsjebane over et vått scenegulv så vannet sprutet til alle kanter. Men framfor alt: en påminnelse om den umiddelbare gledens viktighet og flyktighet, og at det er lettere å finne den i felleskap.

Siden premieren har det blitt Heddapris for beste regi og beste mannlige skuespiller/ medspiller, samt en haug med Heddanominasjoner. For dramatikeren har suksessen bare fortsatt – med iscenesettelser av Tid for Glede på Dramaten i Stockholm og Odeon Théâtre i Paris, til stående ovasjoner. Og det slutter vel neppe her.

Vi skal huske at ingenting av dette hadde skjedd uten Det Norske Teaterets vilje til å ta modige sjanser på vegne av ny norsk dramatikk. Per i dag nærmer Tid for Glede seg 25 000 solgte billetter. Spilleperioden har måttet forlenges flere ganger. Når teppet om en stund går ned for siste gang, vil forestillingen ha fylt hovedscenesalen hele 46 ganger. Det viser oss hva som er mulig, om man våger og vil. Tid for Glede ble mer enn en forestilling – den ble et teaterfenomen og et stykke helt fersk teaterhistorie.

Prisen i år er et trykk av Tom Gundersen.
På vegne av Norsk Kritikerlag og norske scenekunstkritikere:
Hjertelige gratulasjoner med Kritikerprisen 2020–2022!