Tre nye æresmedlemmer i Norsk kritikerlag

Norsk kritikerlag har ved to tidligere anledninger utnevnt et æresmedlem. I 2008, da laget feiret 10 år, ble æresmedlemskap tildelt IdaLou Larsen. I 2018, i anledning 20-årsdagen, fikk Dag Solhjell den samme æren. I år når Kritikerlaget feirer et ekte jubileum – 25 år – har styret besluttet å trå til med tildeling av hele tre æresmedlemskap.
Kritikerlaget har siden sammenslåingen i 1998 hatt seks valgte ledere. I kronologisk rekkefølge: Torkil Baden, Trond Haugen, Leif Høghaug, Anne Schäffer, Ida Habbestad og Heidi Bale Amundsen. I tillegg gikk Alf Kjetil Walgermo inn som konstituert leder midt i perioden til Leif Høghaug, det samme gjorde Øivind Storm Bjerke for Anne Schäffer (og jeg selv for Heidi Bale Amundsen). Sindre Hovdenakk skal også nevnes, han fungerte som leder i to måneder da Ida Habbestad hadde fødselspermisjon. Alle fortjener en varm takk for den store innsatsen de, sammen med sine respektive styrer, har lagt ned for laget og kritikken.

Styret har vedtatt å hedre tre av disse spesielt. Vi begynner igjen kronologisk rekkefølge.

Torkil Baden, lagets første styreleder – fra 1998 til 2003. Torkil ble medlem i det som da het Kritikerlaget for teater, musikk og ballett i 1978. Han var styremedlem / nestleder for teater-, musikk- og ballettkritikerne fra 1990, og satt i samarbeidsutvalget / interimstyret for de fire separate lagene fra 1994 til 1998. Torkil var med andre ord en sentral person når det gjelder sammenslåingen av de tre lagene (Filmkritikerlaget valgte altså til slutt å ikke bli med i Norsk kritikerlag.) Fra 1994 til 2005 hadde han ansvaret for TMB-kritikernes årlige debattmøte under Festspillene i Bergen. Alt dette vitner om en svært stor arbeidskapasitet og et dypfølt engasjement for kritikken. Han ansatte lagets nåværende generalsekretær i 2002, og noe hun aldri glemmer, er at hans credo var: Aldri en ubesvart e-post i innboksen når arbeidsdagen er slutt. Dessverre har hun, etter eget sigende, ikke klart å ha like stålkontroll som Torkil.

Klassisk for Torkil at han har svar på rede hånd på de fleste spørsmål. Da generalsekretæren sendte en e-post for å høre hvordan det egentlig var med disse vervene før han ble styreleder i 1998, kom det svar i løpet av noen minutter. Og selv om det begynner å bli en del år siden Torkil hadde verv i laget, blir de fleste nyhetsbrev som sendes ut fra lagets sekretariat, behørig besvart og stort sett rost. «Flott årsmelding», «utmerket tiltak», «imponerende» kommer det gjerne tilbake fra Torkil, der han nå for tiden gjerne befinner seg i Sør-Frankrike.

Jeg vil ellers gjerne sitere fra et innlegg lagets leder etter Torkil, altså Trond Haugen, skrev i forbindelse med lagets tiårsdag på spørsmål om «hva husker du best fra sammenslåingen av de tre kritikerlagene i 1998?»:

«Første leder av Norsk kritikerlag ble Torkil Baden. Hans milde, men myndige vesen og hans rolige, konsensusorienterte ledelse av laget de første årene husker jeg også som utrolig viktig for en konsolidering av laget.» Mild, men myndig – ja, det er en svært god oppsummering.

Til slutt skal det nevnes at Torkil, sammen med Jørgen Lorentzen, stod bak forhandlingene som førte til at Kritikerlagets andel av bibliotekvederlaget økte med ca. 300 000 kroner i 2000. Det var en stor seier for et lite lag!

Kjære Torkil, hjertelig takk for din innsats for at Norsk kritikerlag i det hele tatt finnes!

Trond Haugen overtok stafettpinnen etter Torkil Baden. Han var styreleder fra 2003 til 2007, og en naturlig arvtaker etter Baden, etter at han hadde vært nestleder i laget fra 1998. Han ble medlem i det som da het Norsk Litteraturkritikerlag i 1998, og umiddelbart valgt til leder, et par–tre måneder før sammenslåingen i juni. Siden satt han, i tillegg til vervet i laget, i arbeidsutvalget for litteraturseksjonen fra 1998 til 2003, de fire første årene som leder. Han har i tillegg vært medlem av valgkomiteen for styret og stipendkomiteen fra 2010 til 2013, og i stipendkomiteen, som leder, fra 2016 til 2022. Trond har med andre ord hatt verv i laget nesten sammenhengende gjennom alle disse 25 årene. Han er med andre ord et organisasjonsmenneske av de sjeldne.

Trond er kjent for et ukuelig godt humør og enorm entusiasme på kritikkens og kritikernes vegne. Da han ble leder, videreførte han, med stort trykk, arbeidet med å etablere arbeidsstipend for kritikere. Han stod bak en saksfremstilling på 55 sider der et av kravene var «friske midler til kritikere i form av tre tre-årige og ti ettårige arbeidsstipend. Den ble i 2004 distribuert til medlemmene av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget og til KUD. Det langvarige arbeidet høstet omsider frukter. I 2006 foreslo regjeringen å etablere et nytt arbeidsstipend til kritikere. I et intervju i Ny Tid samme høst begrunnet daværende kulturminister Trond Giske etableringen med at man sjelden har betraktet kritikerne som en integrert del av kulturpolitikken, og at han håpet at stipendmidlene ville bli sett på som signal om statusheving for kritikerne. Gleden stod i taket på kontoret i Rådhusgt. 7, der Kritikerlaget holdt til tidligere.

Det skal også sies at Trond gjennom sitt talent for prinsipiell tenkning og diplomati har vært en stor støtte for sekretariatet gjennom alle disse årene, også etter at han gikk av som leder. Trond er mannen å spørre om man trenger hjelp til lite eller stort, og stiller alltid opp.

Kjære Trond, hjertelig takk for din utrettelige innsats gjennom alle disse årene! Mange skal takkes for at arbeidsstipend for kritikere i det hele tatt eksisterer, men det var din – og ditt styrets –saksfremstilling som la grunnlaget.

Til slutt er turen kommet til Ida Habbestad. I likhet med Torkil og Trond har hun hatt langvarige verv i laget. Hun ble medlem av TMD-seksjonen i 2009, og gikk inn av arbeidsutvalget for seksjonen året etter. Fra 2011 til 2013 var hun leder av arbeidsutvalget. I 2010 ble hun også innvalgt som styremedlem i Norsk kritikerlag, og fra 2013 til 2019 var hun styreleder. Da Ida samme år sa ja til både å sitte i arbeidsutvalget og i styret, kunne valgkomiteens Mona Levin gledestrålende rapportere at Ida gjerne tar på seg begge vervene – «hun synes det er moro med organisasjonslivet».

Denne kombinasjonen av verv sier litt om Idas store arbeidskapasitet. I en tale generalsekretæren holdt da Ida gikk av som styreleder for fire år siden, het det:
«En epoke er forbi, og ikke minst for meg personlig er det vemodig. For du har gjort min jobb nesten til en lek. Når man er eneste ansatt og har ansvar for absolutt alt av daglig drift av foreningen, sier det ganske mye. Med ditt vennlige, vinnende vesen, ditt store humør, dine formidable diplomatiske evner – ja, du er jo som skapt nettopp for diplomatiet – og din enorme arbeidskapasitet har du i stor grad bidratt til profesjonalisering og synlighet av Kritikerlaget. Den innsatsen du har lagt for dagen, kan neppe overvurderes. […]. Din sinnsro og evne til å ta ting på sparket, selv om du har tusen andre ting du samtidig må gjøre, kan noen hver trakte etter. Det er umulig å bli irritert på deg, og samtidig gir du aldri inntrykk av å være irritert selv.»

I Idas tid som leder ble arbeidet overfor Familie- og kulturkomiteen og politisk ledelse i KUD intensivert. Hun fikk til møter både her og der, og var sammen med nestleder Sindre Hovdenakk offensiv i offentligheten. I 2014 vakte det stor oppsikt blant landets skribentorganisasjoner at regjeringen øremerket hele 2 millioner til arbeidsstipend til kritikere, dvs. åtte nye arbeidsstipend. Det var nesten ikke til å tro!

Ida og hennes styre stod også bak arbeidet med å etablere en kritikerkontrakt og å opprette veiledende satser for kritikk. I hennes periode etablerte også Fritt Ord kritikerstipend. For å nevne noe.

Kjære Ida, hjertelig takk for all tiden og kreftene du har brukt til beste for kritikken og Kritikerlaget!

Preben Jordal
styreleder i Norsk kritikerlag