Urealistiske satser til kritikk?
Fristen for å søke støtte fra Kulturrådets nye tidsskriftordning har ansporet en diskusjon om krav til honorar til skribenter.
I Klassekampen 21. august sier Bente Riise, generalsekretær i Tidsskriftforeningen, at det er urealistisk at tidsskriftene skal betale honorarer etter veiledende minstesatser.
– Det er ikke mange norske kulturtidsskrifter som har råd til å honorere i tråd med minstesatsene til Norsk Kritikerlag, sier Bente Riise, generalsekretær i Norsk tidsskriftforening. […] Hvis Kulturrådet mener alvor med dette kravet, må de bla opp med nye millioner i støttekroner til tidsskriftene. […] Når vi ser på hvor mange anmeldelser og essays som trykkes i norske tidsskrifter, framstår Kulturrådets nye krav helt urealistisk, sier Riise til Klassekampen.
Rolf Engelsen i Kulturrådet Engelsen medgir at de nye kravene kan føre til problemer for enkelte av de norske kulturtidsskriftene.
– Vi må vurdere fortløpende hvor strengt vi skal praktisere dette kravet. Det er ikke sikkert vi kan kreve at et tidsskrift som hittil ikke har honorert innsendte bidrag i det hele tatt, nå skal honorere etter Kritikerlagets satser. Her må vi kanskje møte hverandre et stykke på veien.
Samtidig understreker han at de nye søknadskravene er et resultat av at de også har et ansvar for kunstnerøkonomien.
Marit Kristine Flåtter i ArtScene Trondheim stiller seg svært kritisk til Riise sin uttalelse:
– Hvis det å skulle betale anstendige honorarer til frilansskribenter utgjør et så stort problem for tidsskriftene, melder spørsmålet seg om hvor lenge denne praksisen har foregått. Når talspersoner i bransjen for åpen scene normaliserer dårlig betalingsvilje og i samme åndedrag forventer å få fortsette på samme måte, forstår man at norske tidsskrifter har en del å rydde opp i. I andre sammenhenger ville det strengt tatt blitt stilt krav om at man ikke bestiller mer enn det man evner å betale for, sier hun i en kommentar på ArtScene.no
Flåtter påpeker videre at hun mener Tidsskriftordningen her har et ansvar:
– Det er ikke skribentene som skal ta støyten for at norske tidsskrifter siden 1970-tallet, og dermed lenge før den digitale vendingen, har hatt dårlig økonomi. Da kommer Kulturrådets nye ordning skjevt ut fra begynnelsen av. Her må det snarere forventes at Tidsskriftforeningen selv kommer på banen og redegjør for hvordan medlemmene deres har tenkt å løse utfordringene de står overfor, inkludert de økonomiske.
Les saken i Klassekampen her, og på ArtScene.no her.
