Urovekkende at innflytelsesrike medier ikke prioriterer kunstkritikk
Dette blir slått fast mot slutten av rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» som kulturminister Torhild Widvey fikk overlevert onsdag 28. januar 2015.
Rapporten inneholder vesentlig informasjon, ikke bare om kunstnernes økonomi, men også om skribenter og kritikeres økonomi. Videre inneholder rapporten dessuten forslag til tiltak.
Arbeidet med å utrede kunstnerøkonomien ble igangsatt av Kulturdepartementet i februar 2014. Tidligere nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har ledet arbeidet. Med seg har hun hatt en referansegruppe bestående av forsker og FoU-leder i Kulturrådet Ellen Aslaksen, kulturentrepenør Stein Bjelland, kunstner Anne Katrine Dolven, seniorrådgiver Brønnøysundsregistrene Christian P.Iversen, gallerist og leder av prosjekt for samlere Esperanza Rosales, musiker, skribent og MA-student Knut Schreiner, styreleder i Sparebankstiftelsen DNB Randi Eek Thorsen og Jo Strømgren, koreograf, regissør og danser. Av spesiell interesse i den aktuelle rapporten som kartlegger kunstnernes økonomi og diskuterer hvordan den private delen av kunstmarkedet kan utvikles innen områdene digitalisering, opphavsrett og entrepenørskap er tekstleddene som inneholder en situasjonsbeskrivelse for skribenter. Nederst i denne artikkelen ligger en lenke til selve rapporten « Kunstens autonomi og kunstens økonomi», mens det under vises utdrag med særlig interesse for Norsk kritikerlags medlemmer.
Kapittel 4
4.4 Skribenter
4.4.1 Innledning
Med skribenter menes her skjønnlitterære forfattere, dramatikere, oversettere, faglitterære forfattere (som er frilansere) og kunstkritikere.
4.4.3.5 Kunstkritikere
Telemarksforsknings undersøkelse viser at 45 prosent av kunstkritikere er frilansere og ca. en tredjedel er selvstendig næringsdrivende. Undersøkelsen viser også at så mye som 93,5 prosent av den kunstneriske inntekten til denne gruppen består av markedsinntekt. Dette inkluderer lønnsinntekter som utgjør 67 prosent. jfr tabell 4.12
Kritikervirksomheten bidrar til uavhengig offentlig refleksjon rundt kunst. Til grunn for virksomheten ligger blant annet kritikerplakaten som vektlegger habilitets-, varsomhets- og uavhengighetshensyn. Oppdragsgivere for kunstkritikere kan være aviser, tidsskrifter, radio, TV og andre aktører innen medie- og kommunikasjonsbransjen. Få kritikere kan leve av kritikken alene. Honorarsatsene for kritikere har i mange tilfeller stått stille i flere år. Da Norsk kritikerlag gjennomførte en medlemsundersøkelse i 2013, svarte en tredjedel at de tjener 2 100–2 500 kroner pr. arbeid som de bruker 5-14 timer på.
Mulighet for kollektive forhandlinger og veiledende satser for kunstkritikk er ønsker som er spilt inn fra feltet. I dag forhandler hver enkelt kritiker med redaktør i sin avis. Med tanke på at markedsinntekt og lønn utgjør en så stor andel av kunstnerisk inntekt, ville veiledende satser kunne ha positiv effekt på kritikeres økonomi. Å etablere veile- dende satser strider imidlertid mot konkurranseloven. Kritikerlaget har fått opplyst fra Konkurransetilsynet at det ikke lenger gis noen dispensasjon fra denne.
Den nye stipendsatsingen for kunstkritikere fra 2014 er et godt tiltak og bør forsterkes.
Både som marked for kunstkritikere og av kunstpolitiske årsaker er det viktig at det finnes publiseringsmuligheter for profesjonell kunstkritikk i tillegg til og i dialog med den samtalen om kunst som foregår i sosiale medier. Det pekes i denne sammenhengen på Kulturfondet og andre tilskuddsordninger i Norsk kulturråd, blant annet Produk- sjonsstøtte til kulturtidsskrift, som bidrar til plattformuav- hengig publisering for refleksjon på kultur- og kunstområ- det. Både Scenekunst.no og Kunstkritikk.no har fått støtte til etablering fra ulike ordninger i Kulturrådet. Det bør vurderes om det også bør gis støtte til drift og om det bør være en felles digital plattform for kunstkritikk på tvers av kunstområdene.
7.5.2.3 Kunstkritikere
For kritikerne utgjør stipend og vederlag en vesentlig mindre andel av kunstnerisk inntekt enn for andre skribentgrupper (se tabell 4.12).
Kritikere kan søke Statens kunstnerstipend, men har som gruppe en liten kvote. Stipendkvoten var på tre arbeidssti- pend i 2012 og 2013 og steg til fem i 2014. Fra 2014 er stipendkvoten ytterligere utvidet. Det er 97 000 kroner til diversestipend for kritikere.
Kunstkritikere som er virksomme i Norge kan søke Norsk kritikerlags reisestipend, stipend for sakprosakritikk og arbeidsstipend for kritikere, som er finansiert av kollektive vederlagsmidler forvaltet av Norsk Kritikerlags fond. Kritikere kan også søke støtte fra Pressens Faglitteratur- fond til prosjekter innen faglitteratur i journalistiske emner.
16.2 Kunstkritikk
Kunstkritikk er en viktig kilde til kunnskap om og forståelse av kunst. Kunstkritikken følger med på utviklingen av de ulike kunstformene og bidrar til å bedømme kvaliteten i kunsten og i forutsetningene for å skape kunst.
De sosiale mediene bidrar til demokratisering av kunstdialogen og dialogen mellom kunst og publikum. Denne utviklingen er positiv, men den bør foregå i et samspill med profesjonell kunstkritikk. Det er urovekkende at innflytelsesrike medier ikke prioriter kunstkritikk. Det er en dreining mot fokus på opplevelseskultur på bekostning av kunsten.
Tilgangen til publiseringskanaler for profesjonell kunstkritikk reduseres. Mediene bør ansvarliggjøres gjennom en løpende debatt om sitt ansvar på dette området. Utviklingen bør også stimuleres gjennom tiltak for kritikere og for plattformuavhengige arenaer for formidling av kunstkritikk. Samtidig er det en oppgave for forskning og undervisning å bidra til kritisk refleksjon – også om kunst.
