Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Vagant om nødvendigheten av kritikerstipender

I lederen til årets første utgave av tidsskriftet Vagant – for øvrig med flunkende ny visuell profil – skriver redaktør Audun Lindholm om nødvendigheten av en seriøs satsning på kritikken.

Mariann Enge 03. mai 2010 ØkonomiLitteratur
Vagant

I artikkelen «Litteraturen betraktet som kollektiv kropp», hvor han karakteriserer kritikeren som «en uunnværlig del av den offentlige dynamikken som litteraturen inngår i», skriver Lindholm blant annet følgende:

«Vår tids kritiske talenter forsvinner inn i universitetene, forlagene eller omsorgsyrker. Grunnen er enkel: Det er knapt mulig å leve av å være kritiker i dag. […] Om den litterære offentligheten skal være noe annet enn en jevn strøm av korte bokomtaler, der dagsorden settes utelukkende av forlagenes utgivelseslister, kreves et stort økonomisk løft. På grunn av lave honorarer og fravær av støtteordninger har få anmeldere muligheten til å fordype seg i yrket lenge nok til at de kan regnes som profesjonelle kritikere.»

Lindholm har også en oppfordring til Norsk kritikerlag: «I en slik situasjon er det grunn til å håpe at Kritikerlaget vil komme offensivt på banen ovenfor Mediestøtteutvalget (oppnevnt 19.10.09, ledet av Yngve Slettholm), som i løpet av 2010 skal «foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet».» Lindholm støtter i den forbindelse Svein Egil Omdals forslag i Samtiden 1/2010 om å overføre noe av støtten som i dag går til produksjonstilskudd til papiravisene direkte til journalister, i form av arbeidsstipender: «Denne typen direkte støtte ville være som skreddersydd for litteraturkritikken, som er et offentlig gode, mens avisenes vilje til å inngå forpliktende samarbeid med sine kritikere, er minimal.»

I Vagant 1/2010 finner man dessuten det første i en serie med kritikerportretter, som i følge lederen vil «kaste lys over hvilken rolle kritikeren spiller i de skiftende litterære konjunkturene, og hvilket intellektuelt spillerom kritikeren har i en offentlighet preget av spesialiserte kunnskapsaktører». Første kritiker ut er Øystein Rottem, i en artikkel signert Ane Farsethås.