Kritikerlaget

Budsjetthøring 2018

For at kunstuttrykk skal kunne være ytringer med samfunnsbyggende kraft, trenger vi arenaer hvor kunsten diskuteres, tolkes og analyseres. Det sier Ida Habbestad i en uttalelse i forbindelse med budsjetthøringen som fant sted mandag 22. oktober i Familie- og kulturkomiteen.

Kritikerlaget 23. oktober 2018 YtringerNyheter

Årets forslag til statsbudsjett innleder med en viktig holdning til norsk kunst og kulturliv. Regjeringen skriver som grunnlag for sin kulturpolitikk at Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og kulturpolitikken skal være fundert på ytringsfrihet og toleranse.

Norsk kritikerlag mener at kunst skolerer oss i å diskutere og leve med uenighet – og at forståelsen av kunst som ytringer vi tar stilling til, er med på å motivere den offentlige finansieringen av kunst.

For at kunstuttrykk skal kunne være ytringer med samfunnsbyggende kraft, trenger vi arenaer hvor kunsten diskuteres, tolkes og analyseres. Vi trenger kritikeren som brobygger; en aktør som diskuterer, tolker og analyserer kunsten og setter oss i stand til å artikulere oss om den. Og vi trenger offentlige arenaer hvor diskusjon kan foregå.

En av de viktige arenaene for kritikk er tidsskriftene, som deler mange av de samme utfordringene som kritikken. Kritikk er nedprioritert i mediene og står i konkurranse med innholdsmarkedsføring og kommersielt orienterte prioriteringer. I likhet med undersøkende journalistikk kan ikke kritikken ha kommersiell vinning til mål, og derfor er offentlig støtte et viktig virkemiddel.

I fjor kom utredningen Kulturtidsskriftene, initiert av Norsk kulturråd og utført av et uavhengig forskningsmiljø. Utredningen gir en bred analyse av norske kulturtidsskrift og situasjonen på kulturtidskriftfeltet, og viser blant annet at tidsskriftene tar ansvar for kritikk: kritikk fyller en større del av tidsskriftene enn før, og tidsskriftene har funksjon som «planteskole» for nye kritikere og skribenter.

Vi ser videre at tidsskriftene har en rekke viktige funksjoner. Tidsskriftene fyller et essensielt rom i den norske medieoffentligheten. Som samtalerom for sterke og marginale stemmer, supplerer de dagspressen. Langsomhet og grundighet er tidsskriftets egenart; en nødvendig motvekt til et oppjaget mediebilde. Tidsskriftenes mange, små redaksjonsmiljøer bidrar til strukturell maktspredning, og de gir ulike kontekster for kritikk å virke i.

Utredningen viser at tidsskrift, på samme måte som kritikk, over tid har vært underfinansiert. Tids-skriftene er i liten grad del av kulturpolitikken, selv om de er del av det frie feltet. Kulturtidsskriftene konkluderer med at en profesjonell kritikerstand er nødvendig for kunst og kultur, og at en støtteordning for etablerte tidsskrift bør sørge for gode vilkår for kritikere og skribenter.

I den nye kulturmeldingen ønsker vi at det tenkes større og mer demokratisk for å gjøre kunst til en viktigere del av samfunnsdebatten. Vi har argumentert for at et løft av både kritikk og tidsskrift — blant annet ved å styrke tidsskriftordningen — vil gagne norsk kulturpolitikk som helhet.

Men allerede i statsbudsjettet for 2019 hadde vi forventet et løft til tidsskriftene, gjennom kapittel 320, post 55. Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen anfører en merknad omkring behovet for friske midler inn i tidsskriftstøtteordningen.

Ida Habbestad
styreleder i Norsk kritikerlag
17. oktober 2018