Demokratisk problem?
Lørdag 2. april hadde avtroppende leder for AU litteratur, Mariann Enge, et innlegg på trykk på Klassekampens debattsider om utfordringene knyttet til Kritikerprisen for beste voksenbok, som avgjøres ved uravstemning i to omganger blant alle medlemmene av litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag. Innlegget, som kan leses i sin helhet her, er en forkortet utgave av artikkelen Kritikerprisens utfordringer – en utfordring til kritikerne.
På litteraturseksjonens årsmøte samme dag ble fordelene og ulempene med dagens demokratiske ordning diskutert. Det var flertall for å opprette en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til mulige endringer i vedtektene for Kritikerprisen for beste voksenbok. Det er altså ikke vedtatt å gjøre endringer i statuttene, men det er vedtatt å utrede alternative forslag. Hva som kommer ut av det, vet vi ikke før arbeidsgruppens forslag blir lagt frem på neste årsmøte.
Jan Erik Vold har flere ganger kritisert norske kritikere for manglende interesse og forståelse for poesi, blant annet med henvisning til at uforholdsmessig få poeter har fått Kritikerprisen. Senest i et innlegg i Klassekampen 8. januar i år, med den polemiske overskriften «Navnebytte: Norsk prosakritikerlag».
Norsk kritikerlag mangler ikke spesialkompetanse på poesi, men om man skal dømme ut fra listen over kritikerprisvinnere, kan det se ut til at flertallet av medlemmene ikke er spesielt aktive poesilesere, og litteraturseksjonens medlemmer er nok hovedsaklig virksomme som prosakritikere. Medlemsmassen speiler til en viss grad mediebildet, og det ofres som kjent langt mindre spalteplass og sendetid på poesi enn på prosa.
Det er uansett påfallende at omtrent halvparten av vinnerne av Kritikerprisen for beste voksenbok i perioden 1950-1972 er poeter, mens kun to poeter har fått prisen etter 1972. «Gåten er hvorfor dette inntraff på en tid da nyere norsk lyrikk hadde sin gullalder?» skriver Vold, og det er virkelig underlig at skjer et så brått fall i tildelinger til poeter. Volds spørsmål fikk meg til å tenke at det kanskje kunne ha med en endring av statuttene å gjøre. I dag avgjøres vinneren «demokratisk» ved en uravstemning i to omganger blant litteraturseksjonens medlemmer. Men har det alltid vært slik?
Dette var en del av Kritikerprisens historie som var gått tapt for oss. Men nå har generalsekretær Anne Merethe K. Prinos gått gjennom arkivene, og det hun fant er ganske interessant. Det viser seg at det nettopp var ved inngangen til 70-tallet at dagens demokratiske ordning med uravstemning i to omganger ble innført. Før den tid var det styret i Norsk Litteraturkritikerlag som innstilte bøker til prisen, mens medlemmene stemte over styrets innstilling. Før 1970 var Kritikerprisen altså til en viss grad juryert. At det var så mange poeter som fikk prisen før 1970 gir dermed ikke i seg selv grunnlag for å anta at norske kritikere generelt sett var bedre poesilesere før 1970. Det kan snarere bety at de kritikerne som satt i styret hadde en sterk poesiinteresse, som de fremmet gjennom nomineringene.
Det ser altså ut til at det er innføringen av den demokratiske avstemningsordningen som er årsak til den plutselige nedgangen i tildelinger til poeter. Den demokratiske ordningen gir, på godt og vondt, et bilde av hva norske kritikere kan enes om. At ikke bare poesi, men også kvinnelige forfattere i stor grad glimrer med sitt fravær på listen over vinnere, er ikke uten videre noe vi kan endre uten å endre prisens statutter. I beste fall kan det speilbildet Kritikerprisen for beste voksenbok viser oss brukes som utgangspunkt for handling; til felles og individuelle bestrebelser for å utfordre oss selv som kritikere og den litterære offentligheten vi er en del av. Kritikerprisens seksti år gamle tryne likner til forveksling en mannlig prosakritiker – kanskje er det på tide med kjønnsoperasjon og intensivt poesikurs? Eller bør prisens statutter revideres?
Når Norsk kritikerlag lørdag 2. april holder årsmøte, står diskusjon av Kritikerprisene på sakslisten.
Mariann Enge, avtroppende leder av arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag.
