Hardtslående kunstnerisk forsvar ? for kritikken!
Publikum, utøvere og skapende kunstnere er sulteforet på deres kunnskap, refleksjoner og perspektiv. sa Rolf Gupta til kritikerstanden i anledning av at han ble tildelt Musikk-kritikerprisen 2005/06 den 28. september.
Rolf Guptas takketale ? fremført ved et sendebud i hans fravær ? var en god, hardtslående attest for kritikerstanden i Norge. Men ? kritikkens posisjon ble beskrevet som prekært dårlig. Kritikkens svake posisjon svekker i sin tur kunstens nedslagfelt, sa Gupta. Og det er publikum som lider under situasjonen kritikken står i. Grunnen er at man i norsk kulturpolitikk har tenkt på alt som skal til for å skape fruktbare kunstfelt, men ingen er i stand til å høste anerkjennelsens frukter fra kunsten. Vi har visst glemt innhøstingen. Akkurat som med plommene i hagen min. De råtner, eller blir spist av kråkene fordi jeg ikke gidder å plukke dem lød Guptas beskrivelse. Det var hindringene for å utøve kritikk som var anliggende for Gupta, som også tilkjente kritikerstanden kompetansen til å vurdere og formidle samtidig, norsk kunst. Kritikkens faglighet og integritet blir svekket fordi dere ikke tillates plass i det offentlige rom sa Gupta til den norske kritikerstanden.
Med bakgrunn i styrkingen av kunstutdannelsene på 70-tallet tegnet prisvinneren, som selv er født i 1967, opp en internasjonalt relevant, sterk, norsk kunstproduksjon av i dag. Men selv om han mente denne satsningen på kunstutøvelse og -produksjon ga historisk gode resultater, var det for lite som kom publikum til gode. Kunstens gjennomslag motsvarer ikke satsningen på kunsten fra det offentlige. En begrunnelse for at et slikt misforhold oppstår, sa Gupta, er måten kritikken er blitt ofret for lettkjøpt og uforpliktende journalistikk i mediene.
Grise-slakt
Videre angrep han de vanskelige forutsetningene kritikergjerningen lider under i en tid der media eksklusivt fokuserer på gode gamle Mammon. Og Gupta ga seg ikke med det, men rettet skytsen videre direkte til de ansvarlige ? med ordene: Kjære redaktører, kulturredaktører- og sjefer i norske medier:
Gi kritikerne av kunst-musikken spalteplass. La dem grise-slakte oss. La dem få publikum til å le og gråte over deres vurderinger. La dem utfolde seg som skribenter, stilister, ironikere, synsere, bedrevitere, kunnskaps- og informasjonsspredere til et sulteforet publikum som både var tilstede og ikke var tilstede da den umistelige LIVE-opplevelsen fant sted i en konsertsal eller et kulturhus i eller utenfor hovedstaden. Føler dere ikke ansvar for at virkeligheten synliggjøres? Hele virkeligheten, og ikke bare den kommersielle underholdnings-industrien?
Last ned hele talen under i word eller pdf:
