Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Høring om Kulturmeldinga – Kritikerlagets innspill

18. februar var det høring i Kulturkomiteen om Kulturmeldingen. Les Kritikerlagets innspill ved nestleder Jon Rognlien her.

Kritikerlaget 21. februar 2019 YtringerNyheter
Jon atlantique redux 1 mb

Tidlig i Kulturmeldinga kan vi lese: «Omsynet til demokratiet er hovudgrunngjevinga for å føre ein aktiv kulturpolitikk og stiller krav til at kunst- og kulturlivet er i stand til å medverke til ei levande og kritisk offentlegheit gjennom produksjon av kunst og kultur av fagleg høg kvalitet og ved å nå ut til ulike grupper i befolkninga.»

Javisst kan god kunst og kultur medvirke til å bygge denne kritiske offentligheten, men ikke alltid og ikke helt av seg selv. De utallige kulturelle uttrykkene som tilbys i vår tid trenger tilgjengelig, kvalifisert og uavhengig vurdering. Jo flere uttrykk, jo større sorteringsjobb.

En profesjonell kritikerstand som arbeider uavhengig av avsenderne og uavhengig av umiddelbar tilslutning fra publikum, er det leddet som best kan sikre at befolkningen blir kjent med en kritisk holdning. Når kritikerne gjennom sin praksis viser publikum at de kan tilby innsikt og dømmekraft, vil de kunne virke som kart og kompass i det kulturelle orienteringsløpet det massive tilbudet av kulturelle ytringer nå utgjør.

Ved å møte den profesjonelle kritikkens kvalifiserte vurderinger vil også publikum trenes opp i egen kritisk refleksjon og lære seg å skjelne lanseringsmateriell fra analyser, subjektiv synsing fra resonnerende argumentasjon og tilfeldige slagord fra solid tekst. Dette er særlig viktig for de nye generasjonene, slik vi også kan lese i meldinga:

«Det tydeleggjer blant anna at djupare innsikt blir utvikla når elevane ser samanhengar mellom kunnskapsområde, og når dei meistrar eit mangfald av strategiar for å tileigne seg, dele og stille seg kritisk til kunnskap.»

Når samfunnet satser stort på kulturelle produksjoner i alle sjangere, er det viktig hele tiden å ha et øye til resepsjonen av de kunstneriske uttrykkene. Den frie og uavhengige kritikken fungerer som et lymfesystem i det kulturelle kretsløpet. Slik lymfesystemet i kroppen renser vevet for slagg og overflødig væske, bekjemper sykdommer og transporterer fett fra tarmene og ut til cellene, virker den kvalifiserte, uavhengige kritikken både som en formidler av goder og som renovasjon av det mindre gode.

Uten kvalifisert kritikk risikerer vi å drukne i en flod av kulturelle uttrykk der bare kjendiser og pengesterke aktører er synlige. Det vil iallfall ikke bidra til «ei levande og kritisk offentlegheit».

Kritikerlaget mener derfor at det er av vital nødvendighet at all satsing på kultur akkompagneres av en satsing på den kritiske virksomheten i form av støtte til medier som bidrar til å opprettholde den kulturelle samtalen ved å publisere kvalifisert kritikk – tidsskrifter, aviser og etermedier – og arbeidsstipender til frie kritikere. Fra vårt perspektiv vil det være logisk at rundt 5 % av kulturfondets avsetning går til å sikre den kritiske samtalen om kunstuttrykkene.

Som det heter i meldinga: «Det er i den kritiske samtalen om ulike kunstnariske og kulturelle uttrykksformer og perspektiv at ulike forståingar av kvalitet etablerer seg og tek form. Det må derfor leggjast til rette for og oppmuntrast til samtalar om kvalitet, relevans og aktualitet i kulturlivet. Ein føresetnad for slike samtalar er sterke fagmiljø som møter publikum. Kvalifisert kunstkritikk har òg mykje å seie for kvalitetsutviklinga.»

Oslo, 29.1.2019