Høringsinnspill til budsjetthøring om Prop. 1 S (2023–2024) Statsbudsjettet 2024

Høringsinnspill til budsjetthøring om Prop. 1 S (2023–2024) Statsbudsjettet 2024
Kultur- og likestillingsdepartementet

Oslo 20.oktober 2023

For noen uker siden ble det klart at Jon Fosse tildeles Nobelprisen i litteratur for 2023. I tillegg til Fosse selv er det flere som nå har grunn til å være stolte. Jeg tenker da ikke primært på forlags-Norge, nynorskbrukere eller Fosses slekt og venner, men på alle som selv har vært en del av den litterære underskogen som Fosse lenge beveget seg rundt i.

Helt fra han debuterte i Norsk barneblad i 1973, var Jon Fosse en aktiv skribent, essayist og formidler av litteratur, kunst og filosofi i ulike norske tidsskrift. Han skrev om ting han leste og tok inn som om dette var det viktigste man kunne holde på med. På denne måten fikk han utviklet sin egen penn, sin smak og sin dømmekraft – og i dag er det lett å se at dette ga gode resultater.

Men nå er situasjonen for unge skrivende en ganske annen: Dagens norske forlags- og mediehus satser ikke lenger på en levende tidsskriftoffentlighet. Vi har begynt å se tegn på at dette har ringvirkninger, både for nivået på den offentlige samtalen om kunst og for rekrutteringen til kritikeryrket. På sikt vil kanskje kritikken erstattes av anbefalinger gjort ved hjelp av kunstig intelligens eid av store teknologiselskaper.

I løpet av det siste året har Kritikerlaget foretatt to forskjellige medlemsundersøkelser: en kvantitativ og en kvalitativ. Begge viser en urovekkende tendens: Mellom 2007–2017 blir for eksempel antallet anmeldelser i norske aviser halvert. Halvparten av respondentene oppgir derfor at de er usikre på om de i det hele tatt arbeider som kritikere om fem år.

Ved siden av Statens arbeidsstipender er Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk den viktigste ordningen for å løfte kritikkfeltet. Denne ordningen er fremdeles sterkt underfinansiert og behovet for friske midler er stort. Vi vil derfor gjenta vår årlige oppmodning om at det øremerkes mer penger til «tidsskrift og kritikk» og at beløpet økes.
Det er på høy tid at man også fra politisk hold begynner å betrakte kunstfeltet som et dynamisk hele, der kunstkritikken har en plass som er like selvsagt som selve kunstproduksjonen. Eller for å hente inn igjen eksempelet Jon Fosse: Det er tvilsomt om han hadde blitt den forfatteren han er i dag, hvis mulighetene for faglig eksperimentering og orientering gjennom norske tidsskrifter ikke hadde vært så gode.

Da vi i fjor fikk Ytringsfrihetskommisjonens utredning «En åpen og opplyst offentlig samtale», sto det å lese på slutten av kapittelet om «ytringsfrihet i kunsten» at «profesjonell kritikk, allmenne vurderinger og diskusjoner om kunst og kultur er viktig for å sikre en åpen og opplyst samtale om kulturfeltet.»

Vi i Norsk kritikerlag slutter oss helhjertet til dette, og håper at den profesjonelle kritikken i år gis bedrede eksistensvilkår over statsbudsjettet.

Takk!

Preben Jordal, leder av Norsk kritikerlag