Høringsinnspill til statsbudsjettet 2025

Tirsdag 22. oktober 2024 deltok Hilde Halvorsrød, styreleder i Norsk Kritikerlag, i budsjetthøring i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Høringsinnspillet til Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 Kultur- og likestillingsdepartementet kan leses her.

22. oktober 2024
Hilde Halvorsrød, styreleder i Norsk kritikerlag.

Den foreslåtte økningen på 1,2 milliarder i kulturbudsjettet for 2025 er selvsagt kjærkommen for hele feltet. Dessverre ser det ut til at en viktig bærebjelke i norsk kulturliv nok en gang er oversett: Den offentlige samtalen om kultur. Like viktig som at vi har et fritt, kreativt, bredt og mangslungent kulturtilbud, er det at kunsten og kulturen møtes av noe like levende – av meninger, motstand, begeistring, diskusjon og dialog. En vesentlig arena for dette er kritikken – anmeldelser av blant annet scenekunst, musikk, litteratur og visuell kunst. Selv om kritikk også feller en smaksdom, er den på sitt beste en invitasjon til videre samtale, ikke et svar med to streker under.

Vi i Norsk kritikerlag ser med økende bekymring på hvordan denne samtalen gradvis forvitrer, når kritikken nå sliter på to fronter. For det første har det de siste årene skjedd en drastisk nedgang i mengden kulturkritikk i de allmenne mediene. For det andre er de uavhengige kulturtidsskriftene, som nå i mange tilfeller nærmest står alene om oppgaven, kraftig underfinansiert. Dessuten trenger vi begge deler: Vi trenger at kritikk av kunst og kultur er synlig og tilgjengelig på de brede allmenne flatene, samtidig som tidsskriftene går mer i dybden.

I tillegg til Statens arbeidsstipender er Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk det mest treffsikre virkemiddelet vi har for å styrke kritikkfeltet. Kritikerlaget støtter Kulturdirektoratets forslag om en økning til ordningen tidsskrift og kritikk i Kulturrådet med kr. 18 mill. (kap. 320, post 55).

Dette vil gi de uavhengige tidsskriftene et avgjørende løft. Det løser likevel ikke problemet med den drastiske nedgangen i kritikker i de allmenne mediene, spesielt innen teater, dans, opera, kunstmusikk og visuell kunst. For at kunst og kultur reelt sett skal komme alle til gode, ikke bare de som aktivt oppsøker det og aktivt går inn for å lese om det, må folk få vite om det store tilbudet som finnes. Her er et bredt tilfang av kritikk i riksmediene et uvurderlig bidrag. Dessuten, uten et mangfold av uavhengige kritikeres vurdering mister vi en viktig kontrollmekanisme for hva samfunnet faktisk får for de offentlige pengene som investeres.

I samarbeid med Tekstallmenningen og Norsk tidsskriftforening foreslår vi derfor å tenke helt nytt: Å opprette en nasjonal innkjøpsordning for kritikk (kap. 320, post 55).

Modellen er basert på innkjøpsordningen for ny norsk litteratur, som har fungert godt. Forslaget går ut på at aviser, tidsskrift og andre publikasjoner hvert år kan levere inn sine kritikker og få refundert utgiftene, eller deler av dem, til en stykkpris per kritikk. Deltakelse og søknad er frivillig. Slik bevares medienes uavhengighet.

Den nye innkjøpsordningen for kritikk kan eventuelt innfases med et prøveprosjekt for kritikk innen scenekunst og visuell kunst, der nedgangen i dekningen har vært størst. Dette vil være en kostnadseffektiv og treffsikker støtteordning. En bevilgning på kr. 7 mill. ville kunne finansiere 1000 kritikker per år, og en prøveordning på kr. 3 mill. ville gi over 400 kritikker for scenekunst og visuell kunst.

En slik innkjøpsordning er kanskje mer realistisk å få på plass først i 2026, men det vil være et målrettet tiltak der bevilgningen går direkte til finansiering av det man ønsker å oppnå: En rikere, friere offentlig samtale og større synlighet for de støttede kunstartene.

Takk!

Hilde Halvorsrød, styreleder i Norsk kritikerlag