Hvorfor vil ikke Nationen ha litteraturkritikk?
Avisen foretrekker featurestoff framfor litteraturkritikk. Nyhetsredaktøren foretrekker å imitere hovedstadsavisenes meningsløse og gjennomkorrupte litteraturformidling.
Vedrørende bokanmeldelser i Nationen
I midten av november ble det sendt ut et brev til Nationens litteraturkritikere. Brevet var undertegnet av nyhetsredaktør Tove Lie, og ikke som man skulle tro, siden det dreide seg om litteratur, kulturredaktør IdaLou Larsen. På syv linjer skriver nyhetsredaktøren at Nationen ser seg nødt til å stanse avisas satsning på litteraturkritikk. Begrunnelsen er økonomi: «På grunn av trangt budsjett neste år, er vi fra årsskiftet nødt til å kutte ut de klassiske bokanmeldelsene vi har hatt på trykk hver mandag de siste årene.»
Det var en sørgelig beskjed.
Men også en akseptabel beskjed hvis årsaken virkelig hadde vært økonomi.
Det er to grunner til at vi ikke tror på dette med økonomi.
Den første svaret finner vi i Nationens brev. Der står det: «Vi ønsker imidlertid fortsatt redaksjonelt stoff om bøker, både når det gjelder omtaler, forhåndsstoff og forfatterintervjuer.»
Avisa foretrekker med andre ord featurestoff framfor litteraturkritikk, og med det foretrekker de også å imitere hovedstadsavisenes meningsløse og gjennomkorrupte litteraturformidling (det er ikke alle som vet det, men det er altså forlagenes markedsavdelinger som styrer butikken; når de kjører reklamepengene sine inn i avisene, forventer de ikke bare omtale, de forlanger og får omtale); uansett, dette gjennomkommersaliserte virvaret av omtaler, annonser, intervjuer og reklameanmeldelser vil snart også bli en del av Nationens formidling av litteratur. Det er en markant og lite gjennomtenkt dreining. For sånn vi oppfatter Nationens ledelse, representert ved nyhetsredaktør Tove Lie, så mener hun at avisas lesere trenger kommers framfor refleksjon, overflate framfor dybde. Det sies ikke rett ut, men det er sånn at avisas ledelse med dette undervurderer sine lesere, ja til og med ymter frampå om at de vil ha nye lesere, på samme måte som da Kaffistova ble Kaffebar vil de gjøre seg lekker overfor nye grupper.
Det andre svaret får vi av Nationens kulturredaktør IdaLou Larsen. Hun har motsatt seg denne omleggingen, på flere måter, så vidt vi vet. Det er gåtefullt at avisa velger å overprøve hennes mening. Fra utsiden virker det som en feilvurdering. Ja, fra utsiden ser det ut til at avisas ledelse ikke er klar over hvilken kapasitet de har i IdaLou Larsen. Etter vår mening finnes det ikke hennes like i noen kulturredaksjon; hun er lærd, skarp og nøyaktig, ærlig og kvikk, ja yngre enn tredveåringer flest (hun er 66 år).
Sånn vi oppfatter saken, ønsker avisledelsen å skvise sin på papiret aldrende kulturredaktør, skvise den som har konsentrert seg om kvalitet og dybde. Det er lite verdig for henne, Nationens lesere og for oss som gjennom flere år og på flere måter har vært så heldig å få lære av henne.
På vegne av Nationens tidligere litteraturkritikere: Kristin Lande, Harald Eriksen og Stig Aasvik