Innholdsmarkedsføring og offentlig samtale

Minerva har gått i dybden på hvordan flere av de store kulturinstitusjonene i Oslo – herunder Oslo-Filharmonien, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Nasjonalmuseet, Munchmuseet og Henie Onstad Kunstsenter – gjør nytte av innholdsmarkedsføring. Enn så lenge er konklusjonen av «satsningen er i startgropa hos de fleste», men at den vil vokse.

Som Minerva påpeker, så følges veksten i innholdsmarkedsføring med argusøyne av de som er opptatt av en fri presse, av den enkle grunn at dette innholdet plasseres side om side med redaksjonelt stoff som ikke er kjøpt og betalt, og at grensen mellom det kjøpte og det frie dermed kan bli uklar.

Blant de intervjuede i saken, er styreleder i Norsk kritikerlag Ida Habbestad. Til Minerva påpeker hun at det at det produseres mer innhold om kultur, i utgangspunktet er et gode. Men Habbestad tilføyer også at «når offentlig støttede institusjoner bruker penger på innholdsmarkedsføring, blir det statlige ansvaret desto større for også å finansiere den frie, offentlige samtalen, ettersom gapet mellom offentlig støtte til kunstproduksjon og til kritikk er stort.
I tillegg bør også institusjonene bidra, for eksempel ved å kjøpe vanlige annonser slik at mediene har råd til fortsatt kulturdekning».
– Hvis misforholdet mellom den uavhengige kulturkritikken og institusjonenes eget kommunikasjonsarbeid blir for stort, kan det skade den offentlige samtalen, sier Habbestad til Minerva.

Les saken i sin helhet her.