Knut Åsdam tråkka på?

Andre «Kritisk blikk på…» ble den 9. mai viet Knut Åsdams kunstnerskap. At det bare kom noen og tyve tilhørere denne gangen skyldtes at det var omtrent like mange grader celsius utendørs.

15. mai 2006

Faktisk var det serielle lyspunkter på <LINK http://www.cafemono.no/ top>Mono denne kvelden, noe ikke bare en opplyst debatt og et suverent sammensatt panel bidro til, men også deres briljante annammelse av ordtaket som sier at klær skaper folk. Eller at riktig valg av <LINK www.artechdesign.it/page0205.html _top>sko i dette tilfellet, gir argumentene ben å gå på.

Mens ordstyrer, Truls Ramberg, poserte i mørk dress med <LINK http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/07/457095.html top>Petter Stordalen-kneppet skjorte ? og dermed, i følge <LINK http://www.lorentz.no/sider/petterstordalen.htm _top>Dagens Næringsliv, er kandidat til en grunnkurs i skikk-og bruk ? viste panelet at rett bruk av kleskoder ikke bare skaper folk, men også underbygger deres argumenter!

Stars and stripes
Med stripete strømper i røde pumps og designerveske fremstod kurator Hanne Beate Ueland som et vitne på gode gasjer ved det private kunstmuseet med bunnsolid pekuniær kapital, aka <LINK http://www.af-moma.no/ _top>Astrup Fearnley ? samtidig som antrekket fremstod rebelsk nok til å vitne om en nødvendig evne til å forvalte dyrekjøpt kulturell kapital som en kunsthistorieutdannelse fra universitet. Representasjonsrollen på museets vegne var i overkant dominerende på innholdet. Men innlegget tjente ypperlig som en god pedagogisk innføring og var riktig strategi med tanke på den nyåpnede Åsdam-utstillingen, «Retrospektiv», som få til da hadde rukket å se. Og om noen skulle føle seg bakpå av ikke å være på nett lokalt, poengterte hun òg at Åsdam parallelt deltar i evenementer i Bergen, Zalsburg, Paris og Dijon…

Seg selv først
Nettopp med tanke på de mange parallelle manifestasjonene av Åsdam rundt om i verden, som Ueland raskt redegjorde for, var panelets andre kvinne en betimelig deltager. Kunstkritiker Grethe Melby fortalte at hennes avhandling i medievitenskap omhandler <LINK http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=060807822&kid=biblio >Reproduksjonens kulturelle former og salen fikk straks tillitt til at «Retrospektiv» var i de beste kritiske hender, på tross av at Melby redegjorde for at hennes ekspertise blant annet er opphavsrettslige utviklingstrekk, og at hun var cand. polit og samfunnsviter. I flate tursko med hvite sokker fant Grethe Melby det derfor nødvendig å introdusere seg selv med en «disclaimer», som hun sa, på dette grunnlanget. Men at hun simpelthen ikke har trådt sine studentsko i de historisk-filosofiske korridorene falt ingen tungt for brystet. Men som kjent kritiserer alltid de gode kritikerne seg selv først. Så da denne kledelige canossagangen over podiet var gjennomført bød Melby på innholdet i tursekken, som var pakket like stilig som <LINK http://www.fj-katalog.de/catalog/images/23510.jpg top>Askeladden og <LINK http://www.pd.no/multimedia/archive/00723/Varmekilde723415g.jpg _top>Lars Monsen sine til sammen! Med et smil, hodet høyt hevet og et halvt blikk på manus, gjøv hun løs på utstillingen og dens katalog ? òg den pressemeldingsglatte informasjonen hennes rødskodde panelfrende hadde levert minutter før. Og med retorikk skal retorikk stagges, men det gikk muntert for seg. Og det var nettopp språkføringen som omgir Åsdam, og Astrup Fearnleys andre unge kunstnere som er funnet verdig retrospektive utstillinger, Melby valgte å trekke frem i lyset, som det heldigvis var tilstrekkelig av denne kvelden. Melby mente diskursene var et godt eksempel på ekskluderende koder, eller rebusløp, som hun lett nedlatende sammenlignet kunsthistoriespråket med ? til varm <LINK http://www.thefreedictionary.com/applause? _top>applaus fra celsius-gradene som lå over bordene.

Grethe Melby refererte hvordan hun innenfor de høye portene til Astrup Fearnley samme dag, hadde hatt et fint museumsbesøk, at hun «likte seg godt på utstillingen», som viser mange videoarbeider. Særlig berømmet hun at visningen ikke skjemmes av lydforurensningen som samstilte videoverk ofte lider under.

Men hun korrigerte museet for i katalogteksten å honorere Åsdams «fragmenterte referansebruk», og sa seg overhodet ikke imponert over hvilke tunge institusjoner Åsdam hadde visittkort hos eller hvilke teoretikere som har brukt hans kunst. Og la til at hun syns den generelle brukerveiledningen som følger Astrup Fearnleys «program av kontemporære norske, internasjonalt anerkjente kvalitetskunstnere», hadde liten interessen. Mer <LINK http://www.thefreedictionary.com/applause _top>applaus

Smiger og urin
Melby observerte hvordan kvaliteter som i Manuel Castells The Information Age beskrives som «timeless time og space of flows», også omgir kunstnerskap av Åsdams kaliber. Dermed ble også kaliber-tenkningen som Astrup Fearnley bygger oppunder og markedsfører, avdekket ved bruk av kveldens kanskje største disclaimer: For faktisk, målbar Melby, følte hun nærmest, på et gitt punkt i Åsdam-utstillingen, at verksfremstillingen antok form av en noe påtrengende manøver av <LINK http://nrk.no/musikk/artistar/1463117.html top>smiger. Det var som man her ville «sjekke henne opp» ? en enkel, ung jente i flate sko som «bor utenfor Laksvåg i et rekkehus med alt for mye hekk». Dermed var Melbys boomerang av en «returnerende disclaimer» virksom der den skulle, og rammet straks motparten. For å ha fast tilhold i et rekkehus i periferien er mer virkelighetsnært for Åsdams publikumere enn en verden bygget opp rundt hvite vegger av <LINK http://www.radicalphilosophy.com/default.asp?channel_id=2188&editorialid=10127 _top>«the space of flows + timeless time», det forstod salen, selv om så godt som alle de tilstedeværende sikkert selv bor i blokk.

Én annen innvending Melby hadde mot <LINK http://www.knutasdam.net/Videos/html/UP.html _top>Åsdams verden, og som hun la frem med et stort smil, var at den er befolket av personer uten <LINK http://www.jeansdogshop.com/view-dogs/CAVALIER-1-8.jpg _top>folk<LINK http://www.americancostume.com/page9/Cavalier.gif _top>eskikk, som fremstår som de ikke bryr seg, eller ikke vil eller kan delta i sine umiddelbare omgivelser. På den måten virker det urbane rom og Åsdams univers som fremvises, fremmedgjørende. Melby etterlyste Åsdams posisjon i dette. Er han deltager til denne lapsus av verdier eller betrakter han disse personene som de Andre? spurte hun. Utgjør det eventuelt noen forskjell hva denne fremmedgjortheten produserer at svaret er henholdsvis det ene eller det andre?
Det ble også debattert omkring Astrup Fearnleys utstillingspolitikk, strategien med å samle og samtidig ha museumsdrift som relaterer seg til det som til enhver tid er i deres samling… men det ble henvist til et senere arrangement. Altså når det virkelige sommerværet kommer, så man igjen kan sitte inne med varme <LINK http://www.geniesonline.co.uk/index.php?maincat=&secondcat=&subcat=&large=524&view=info? _top>støvler og god samvittighet.


Arrangementet var støttet av Norsk Kulturråd og <LINK http://www.frittord.no/artikkel.asp?AId=1&MId1=2 _top>Institusjonen fritt ord