Kritikerlagets leder intervjuet om Knausgård-debatt

– Ingen saueflokk

Jan Kjærstad har anklaget norske kritikere for å gå i flokk når de skal anmelde Karl Ove Knausgård. Anne Schäffer, leder i Norsk kritikerlag, er ikke enig.

Tekst: Thomas Berg
thomas.berg@dagbladet.no

– Hva tenkte du da du leste Kjærstads kronikk i Aftenposten på torsdag?
– At det er flott med en debatt om resepsjonen av Knausgårds romanprosjekt. Siden jeg selv ennå ikke har lest boka eller bøkene, fikk jeg nok en påminnelse om å gjøre det. Synd at Kjærstad ikke bruker konkrete eksempler, sitater og navn når han først viser til 13 toneangivende norske kritikeres anmeldelser av «Min kamp 1». Uten eksempler og sitater står Kjærstads kritikk av resepsjonen i fare for å framstå like ullen som den saueflokkmentaliteten han påstår preger norsk litterær offentlighet.

– Har du selv tenkt at kritikerne har vært vel samstemt?
– Av det jeg har lest av kritikker, og jeg presiserer at det er kun noen få, så har tanken slått meg at mottakelsen er overveiende positiv. Slik er det noen ganger. Jeg vet det selv; du leser, du reflekterer, skriver og tror et øyeblikk du er alene om akkurat den oppfatningen, for så å oppleve at du slett ikke er det. Nå er det ikke noe mål i seg selv at en kritiker skal være alene om meningene sine. Kritikerens oppgave er å sette i sammenheng og formidle en profesjonell førstelesers opplevelse av boka. Samstemthet sier mest om det kulturelle klimaet du leser i.

– Tror du viraken rundt Knausgårds prosjekt, og det at han fra før av var så anerkjent, har påvirket kritikernes lesing av boka?
– Ingen skriver i et vakuum. Ikke kritikere heller. Men jeg vet at norske kritikere evner å fokusere på verket og at de er bevisste på hva de gjør. De velger selv om det rundt prosjektet skal være en eksplisitt del av resepsjonen.

– Har Kjærstad rett når han ønsker seg en lesning av Knausgård mer som ren tekst, der støyen rundt er forsøkt filtrert bort?
– Her tror jeg «støy» betyr flere ting. Viraken rundt utgivelsen og iscenesettelsen av det selvbiografiske har vært høylytt. Selvsagt er Kjærstad i sin fulle rett til å ønske en lesning av Knausgårds bok som ren tekst. Kjærstad etterlyser problemstillinger knyttet til det selvbiografiske aspektet ved «Min kamp» – det er viktig. Og det er det jeg håper debatten vil dreie seg om videre.

– Er norske kritikere preget av saueflokkmentalitet når det gjelder Knausgård?
– Selvsagt ikke. Norske kritikere har intergritet og de er reflekterte enten de skriver om Knausgård eller andre. Men det er mange gode utgivelser som dessverre ikke får den oppmerksomhet fordi media – og nå snakker jeg til redaktørene – har en tendens til å jage i flokk.

– Er en hundre prosents konsensus om om en romans kvalitet usunt for et litterært miljø?
– Nå tror ikke jeg det er hundre prosent konsensus i dette tilfelle. Finleser du de ulike kritikkene, har de divergerende oppfatninger. Og jeg tror kritikken av de påfølgende utgivelsene til Knausgård vil vise det enda tydeligere. Men – nei, generelt er det ikke sunt med hundre prosents konsensus. Det skurrer.

– Hva synes du om måten kritikerne har forsvart seg på?
– Det har de klart helt utmerket så langt jeg har fått det med meg i denne debatten. Men jeg er uenig i å kalle dette et forsvar. Norske kritikere kan svare for seg. De har argumentert for sine lesninger.

– Kjærstad avslutter med en tanke om at Knausgård kanskje ønsker seg mer litterær motstand enn det han har fått av norske anmeldere. Tror du det?
– Jeg tror alle forfattere ønsker seg en kvalifisert og godt begrunnet kritikk. Det har Knausgård fått så langt, og mer litterær motstand vil han få etter hvert som de andre bindene kommer ut og man kan se utgivelsene i sammenheng. Så vidt jeg vet skjermes han nå for å få skrivero – kanskje han ikke aner noe om denne debatten.

Bildetekst: INTEGRITET: Norske kritikere har integritet enten de skriver om Knausgård eller andre, mener Anne Schäffer i Norsk kritikerlag. Foto: Chrix Schäffer Botnen