Kritikerprisen for årets beste barne- og ungdomsbok 2001 til Rune Belsvik

Tale ved utdelingen av Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2001 til Rune Belsvik
Av Andrine Pollen

I Bløygen er det berre ein einaste lyktestolpe. Men det er også eit svært forelska par der. Dei er av og til så forelska at dei ikkje orkar å gå på jobb i Julepyntbutikken sin. Dei heiter Bidger og Esmiluni. Bjørn Disel bur også i Bløygen. Han eig ein heil bensinstasjon, og er like ulukkelig forelska i Esmiluni som Bidger er lukkelig forelska i henne. Bjørn Disel brukar alle sine diselknep og alt sitt hørkelpørkel for å ta Esmiluni frå Bidger.
Ein dag står det i avisa at det snart skal vera ein verdsmeisterskap i pludring og romantikk. Bløygen kommunestyre bestemmer at Bidger og Esmiluni må vera med.
Kva gjer Bjørn Disel då?
Kven blir verdas mest forelska par?
Og kven er det som luskar gjennom Bløygen om natta, og plutselig spyr ved Fiskeguri si seng?

Kjære Rune Belsvik
Og kjære Inger Lise Belsvik, som verken er i slekt med Rune eller gift med ham, men som passer så bra til ham likevel:
Nå skulle jeg ønske at jeg kunne holde verdens fineste tale. For jeg synes at du har skrevet verdens fineste bok. Og at du har illustrert den så veldig bra, Inger Lise. Og heldigvis er juryen, som har bestått av kritiker Cecilie Winger, forfatter Mathis Mathisen og meg selv, helt enige om dette. Så da burde det jo være en enkel sak å holde tale. Nå har jeg sagt det. Men det er bare det at du har gjort meg helt tullete i ordene akkurat slik du har gjort Bidger og Esmeluni helt tullete i talen. Men i din tekst viser du at det gjemmer seg en stor ordkunstner bak ordene, mens jeg bare står her i full forvirring og forelskelse. I teksten din. Jeg vil bare si sånne ord som du har lært meg: Mørtesørteplytt, lottebittaguff, boddigong og lamaguftaluff. Mitsobongalong. Sånne ting har jeg lyst til å si.
Aller helst skulle jeg gjerne ha lest opp hele boka di her og nå slik at alle kunne få dele min begeistring for teksten din. Det har vi dessverre ikke tid til. Men din lek med ord, det at du sier det enkle men samtidig så kloke er det som gjør teksten din til en tekst som varmer og luner både hode og hjerte på en helt sjelden og særegen og Belsviksk måte. Det er slike tekster som blir sittende igjen i en leser etter at han har lest dem, og som leseren kan gå tilbake til for å gjenfinne en hel sandkasse med perler og gullkorn og absurde episoder. For de finnes også.
Det Bløygen som du har skapt, er et samfunn som består av 13 VOKSNE mennesker. Her møter vi ikke et barneunivers, men snarere et samfunn der voksne oppfører seg irrasjonelt og lekent. Teksten gir slik et sjenerøst innblikk i den delen av voksenverdenen som barn – og også mange voksne – kanskje er mest nysgjerrige på, nemlig kjærligheten. Vi voksne får også en påminnelse om at vi må ta vare på kjærligheten.
Foruten Bidger og Esmiluni blir vi også kjent med en rekke andre sterke personligheter i Bløygen. Bøttefanten forteller Bjørn Disel at Fiskeguri er mye penere enn Esmiluni, og Bjørn Disel forsøker å få tankene til å kretse om Fiskeguri i stedet for om Esmiluni. Endog så mye at han må snike seg bort til Fiskeguri om natten for å se etter om hun kanskje er blitt mye penere. Med det resultat av han spyr ved sengekanten hennes. Kjærligheten går sine egne veier – og kan ikke styres. Men overalt kan den slå til!
Og det er flere par som er meldt på til Verdensmesterskapet i pludring og romantikk. Men bortsett fra Bidger og Esmiluni, er det bare ett annet par som virker harmoniske og lykkelige, nemlig homseparet Kløvert og Mørtel:

Går det an? sa Bidger. – To fyrar som er forelska?
Det går an, og det er aldeles vedunderleg, sa Mørtel. – Vedunderleg, sa han ein gong til.

Til dere i salen vil jeg si: Gå hjem og les boka, og les den en gang til hvis du har lest den før. Det er aldeles vedunderleg å kunne gi deg kritikerprisen for årets beste barne- og ungdomsbok, Rune Belsvik. Tusen takk skal du ha.