Kritikersalong om lettleste bøker

Et av spørsmålene som ble stilt i invitasjonen, var hvorfor lettleste bøker i så liten grad blir anmeldt. Cathrine Krøger, kritiker i Dagbladet, understreket at det generelt er vanskelig å få anmeldelser, da det er svært begrenset med spalteplass til kritikk i avisene. Hun mente også at utgivelser støttet av Leser søker bok ikke er spesielt tydelig markedsført og dermed til dels ukjent for mange – hun hadde selv ikke merket seg foreningen før hun fikk invitasjonen til Kritikersalong. Hun lurte på om det dreide seg om en konstruert etterspørsel, og omtalte det som gjennomsubsidierte, idealistiske utgivelser. Hun mente at det heller ikke er gitt at anmeldelser fører til økt interesse, og at det ikke nødvendigvis er gitt at folk vil ha kvalitet. De fleste vil lese bøker med driv, kiosklitteratur, mente Krøger.

Forfatter Steffen Sørum, som tidligere har vært redaktør i Vinduet og som nå har vært redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm i 8 år, har blant annet skrevet boken Legg cricket på is (2007), som var støttet av Leser søker bok. Den fikk 5 anmeldelser da den kom ut, noe Sørum karakteriserte som ganske mye på den lille utgivelsen. Tanken bak boken var å klare å skrive en bok som både kan nå lesere som har kunnskaper om cricket men ikke kan norsk, og lesere som kan norsk men ikke kjenner til cricket. Sørum hevdet at mange av anmeldelsene av lettleste bøker er «skandaløst dårlige» og at man i mange tilfeller like gjerne kunne ha latt være å anmelde.

Ordstyrer Anne Cathrine Straume bad Anne Marit Godal forklare hva Leser søker bok egentlig gjør, og hva slags bøker som gis støtte. Godal fortalte at Leser søker bok arbeider med utgivelser rettet mot spesifikke grupper mennesker som av ulike grunner er lesesvake, men at de også arbeider med å få til at bøker som er tenkt for allmennmarkedet skal åpnes for flere. Dels støtter de utgivelser økonomisk, dels utarbeider de anbefalinger.

Godal mente at Krøger opererte med en for enkel todeling, da hun snakket om bøker for lesesterke versus lesesvake. Hun fortalte at mye kan gjøres bare ved å tenke over utformingen av bøkene. Eksempelvis inngår Per Pettersons debutbok, novellesamlingen Aske i munnen, sand i skoa fra 1987, i årets bokpakke fra Leser søker bok som sendes ut til en rekke arbeidsplasser og voksenopplæringssentre. Den eneste tilpasningen man har gjort i den forbindelse er å gi boken en mer lesevennlig typografi, fortalte Godal. Hun trakk også frem boken Du er vel vakker fra 2006, som Erna Ousland skrev med tanke på utviklingshemmede lesere, men som en begeistret anmelder mente burde leses av et større publikum.

Godal lurte på om lesbarhet er interessant for anmeldere? Hun hevdet at enkelte kritikere har en tendens til å tro at det er lettere å skrive korte tekster, mens hun mente at det snarere er slik at det å skrive så «avslørende kort» krever enda mer.

Krøger sa at hun gjerne kunne tenke seg å skrive om lettleste bøker, og sa at hun ofte kommenterte lesbarhet i anmeldelsene sine. Men hun hevdet at det ligger en generell utfordring i bare å få unge mennesker til å åpne en bok, at det er noe som ikke bare gjelder spesielt lesesvake. Til det repliserte Godal at undersøkelser viser at det er 75% sammenfall mellom leseevne og faktisk leseaktivitet.

Straume fortalte at hun selv hadde anmeldt Bjørn Sortlands nyeste bok Alt det som er (2010) som en avansert barnebok, siden hun ikke hadde oppfattet at det var en Leser søker bok-støttet bildebok for voksne. Straume trakk også frem Guri Fjeldbergs anmeldelse på barnebokkritikk.no av Sortlands bok, hvor Fjeldberg var i tvil om det var en bok som egnet seg for lesesvake, siden hun mente det var en tekst som krevde en erfaren leser.

Godal, som tidligere har kommentert den aktuelle anmeldelsen på barnebokkritikk.no, karakteriserte det som en fryktelig fornærmelse overfor lesere for eksempel med AD/HD eller dysleksi å tro at det eneste de kan komme seg gjennom er noe lettfordøyelig. Hun sa at hun for sin del nettopp var spesielt fornøyd med at Sortlands bok er såpass avansert. Hun rettet også oppmerksomheten mot Paul Dikkers illustrasjoner i boken, og understreket at mange med lesevansker er bedre bildelesere. Dårlig teknisk leseevne er ikke det samme som manglende innlevelsesevne eller manglende lesetrening, sa Godal. Hun karakteriserte lettlestbøker som en genre i utvikling, og savnet medvit hos anmelderne, som hun mente gjerne klager over «få ord for penga».

Godal understreket at Leser søker bok ikke bare støtter bokutgivelser, men også driver nettstedet Boksøk og jobber mye mot bibliotekene. Det er stor forskjell på om bøkene står bortgjemt i en hylle eller om de blir formidlet, sa Godal. Hun mente at kritikerne også har en rolle i denne sammenhengen, og at det dreier seg om en interessant litterær problematikk som kritikerne ikke tar på alvor.

Sørum, som fleipet med at han gjerne skulle ha laget en lettlestversjon av Karl Ove Knausgårds Min kamp, mente at man nærmest kan snakke om en «kriminalisering» av forfattere som skriver lettleste bøker, og viste til en anmeldelse han hadde fått i Dagsavisen der anmelderen mistenkeliggjorde ham og skrev at han var en forfatter med teft for salgbare konsepter. I følge den aktuelle anmelderen var Legg cricket på is en minimal litterær anstrengelse.

Sørum undret seg over om han ville ha blitt mistenkeliggjort på grunn av det korte formatet på sin debutroman Du elsker meg – som fikk svært god mottakelse da den kom i 2000 – dersom den hadde kommet ut i dag? Han ga uttrykk for skepsis overfor anmelderi som er for opptatt av hva slags genre man forholder seg til. Han siterte avslutningsvis fra Susanne Christensens anmeldelse av Legg cricket på is i Klassekampen, som et eksempel på en forbilledlig anmeldelse, i den forstand at den viste en åpen holdning i forhold til genrespørsmålet:

I mine øyne likner den både en bruksbok, en slags guidebok, en gavebok, en lettlest-bok, en barnebok, en diktsamling og en mikroroman – og kanskje er den alt dette på en gang. – Susanne Christensen, Klassekampen 30. juni 2007

Det kom noen få kommentarer fra salen, blant dem fra Tordis Ørjasæter, som er tidligere barnebokanmelder og som fortalte at hun helt siden 50-tallet hadde vært opptatt av bøker for lesesvake. Hun sa at hun var lykkelig for å se den utviklingen som har skjedd siden den gang. Hun betegnet det som forferdelig vanskelig å skrive med tanke på et enkelt språk, men trakk frem svenske Benkt-Erik Hedin som eksempel på en som har klart det. Hedin har blant annet skrevet bøker for utviklingshemmede. Ørjasæter siterte et dikt av Hedin etter hukommelsen, som fikk bli noe av det siste som ble sagt denne kvelden på Litteraturhuset:

Också den som är ovan vid ord
har mycket att säga.

Också den som är van vid ord
kan ha svårt att tala.

Med ord kan vi nå varandra
men också med ögon och händer.

Jag ser på dig.
Jag rör vid dig.
Eller säger:
Jag tycker om dig.

Och du kan svara
med ord eller hand eller öga.

Se også rapport fra kritikersalongen på nettsidene til Leser søker bok. Denne kritikersalongen kom i stand etter et intitiativ fra Leser søker bok, som også finansierte arrangementet.