Løgn og forbannet dikt!

Bruk av anmeldersitater i markedsføring er et gammelt fenomen, og en praksis som er hjemlet i retten til å sitere andres åndsverk innenfor en rimelig grense. Men det er all grunn til å holde et skarpt øye med hvordan forlag, teatre og andre bruker denne retten til å sitere fra norske kritikerers anmeldelser.
I anledning Norsk kritikerlags 10-årsjubileum denne høsten har vi bedt våre medlemmer om å sende inn eksempler på hvordan de selv eller andre er blitt utsatt for dårlig sitatskikk. Eksemplene var, som vi fryktet, både mange og nedslående.
Den mest graverende formen for dårlig sitatskikk, er der hvor annonsørene har redigert i anmeldelsen slik at sitatet blir direkte misvisende. Et eksempel er hentet fra en anmeldelse Aftenpostens Ingunn Økland skrev av Kristian S. Hæggernes? ?Tyngde av fallende skygge?, Cappelen, 2004. I Øklands originalanmeldelse finner vi setningen ?Med enkelte unntak er ?Tyngde av fallende skygge? en stilsikker, moden og nokså tafatt debut?. På innbretten til årets bok av samme forfatter er dette blitt til ?Med enkelte unntak er ?Tyngde av fallende skygge? en stilsikker og moden debut?. Redigering av enkleste merke, altså: Fjern de siste ordene og dermed er sitatet et ganske annet. Og helt løgnaktig. Dette er fusk, like simpelt som det klassiske eksemplet der formuleringen ?? ikke en god bok?, ved et tastetrykk blir endret til ??en god bok?. Fremdeles et direkte sitat, men fullstendig misvisende for meningsinnholdet. At norske forlag kan finne det tjenlig med slik lurvete sitatpraksis, er ikke lett å forstå.
Fri diktning er i det minste mer kreativt enn direkte løgnaktighet. Dagsavisens Anders Sundnes Løvlien fant følgende sitat, signert ham selv, på Oktober Forlags nettsider: ??en fin liten fortelling om cricketregler og innvandrere?. Det gjelder boken ?Legg cricket på is? av Steffen Sørum, Oktober 2007. Problemet er bare at Sundnes Løvlien aldri har skrevet denne setningen i sin anmeldelse. Problemet gjentar seg i enda sterkere grad i annonsen til forestillingen ?Sound of Music? på Edderkoppen Teater. Skal vi tro annonsen synes Aftenpostens Mona Levin at forestillingen er ?Suveren, praktfull, storslått?. Mona Levin selv har følgende lakoniske kommentar: ?De to første ordene er tatt direkte ut av sammenheng, og er på ingen måte hva jeg mener om forestillingen. Ordet “storslått” finnes dessuten ikke i min anmeldelse.?
Ord kan bli fattige, men da har man jo andre uttrykksmidler til rådighet. Terningen er kommet for å bli, og vi som jobber i terningavisene har etter hvert vent oss til å se at terningkastet står alene på bokomslagene eller i avisannonsene. Uten kritikerens navn, men bare ?signert? for eksempel den kjente anmelderen Verdens Gang. Riktig ille blir det der annonsørene slenger på et terningkast selv om anmelderen selv ikke bruker slikt. For igjen å gå til Aftenpostens Mona Levin. Hun anmeldte, terningfritt, Øystein Sundes forestilling på Dizzie Showteater under tittelen ?Suveren Sunde?. Dizzie-direktør Jørg Fr. Ellertsen slengte like godt på en sekser i annonsen. Hvem siterer han da? Jo, sin egen oppfatning av showet. Misvisende i sammenhengen? I aller høyeste grad.
Dette er et lite plukk fra de eksemplene medlemmene våre har kommet med. Eksemplene viser to ting: For det første at det er særdeles svak bevissthet og tidvis dårlige holdninger når det gjelder bruk av norske kritikerers åndsverk. For det andre at kritikerne har grunn til å kreve en kraftig skjerpelse fra kulturlivets kommersielle aktører. For å hjelpe dem litt på vei, har Kritikerlaget formulert følgende krav til god sitatskikk i annonser, bokomslag og lignende:
Alle sitater skal bestå av en eller flere, hele hovedsetninger. Det vil si at sitater av typen ?? en god bok? skal unngås.
Anmelderen fulle navn skal alltid oppgis. Det gjelder også ved sitat av terninger.
At sitatene i tillegg skal være sannferdige er det kanskje ikke grunn til å spesifisere. Skjønt man kan jo lure.

Innlegget stod på trykk i Aftenposten 28. oktober 2008.