Magert budsjett – men kanskje håp for kritikken likevel

Styreleder i Norsk kritikerlag Heidi Bale Amundsen kommenterer det nylig fremlagte forslaget til statsbudsjettet for 2022.

Kritikerlaget 27. oktober 2021 YtringerNyheter
Profilbilde hba

12. oktober 2021 overleverte den avtroppende regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Dessverre bød ikke budsjettet på det store kritikkløftet Norsk kritikerlag hadde ventet på. Likevel: i Hurdalsplattformen lover den påtroppende regjeringen en satsning på kultur som forhåpentligvis vil ha kommet kritikkfeltet til gode, når det reviderte budsjettet vedtas i midten av desember.

Jamfør den nye regjeringsplattformen skal 1% av statsbudsjettet på sikt gå til kultur. Dette inkluderer mediene, som samtidig anerkjennes som «en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati». Kritikken nevnes ikke eksplisitt, men er naturligvis en viktig del av dette. For i en tid der store deler av den kulturelle samtalen skjer på nett, behøver vi kanskje mer enn noensinne den typen kunnskapsbasert og uavhengig argumentasjon som kritikken tilfører mediebildet.

I den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke ambisjonene like høye som i Hurdalsplattformen, men forslaget om en avsetning på 410.000 kroner til Norsk kritikerlag er gledelig. Det tilsvarer beløpet vi søkte departementet om for 2022, og beløpet vi mottok fra Norsk kulturfond i 2021. Forhåpentligvis er avsetningen – samt den foreslåtte overføringen av Kritikerlaget til statsbudsjettets post 74 – et signal om at Kritikerlaget kan vente større forutsigbarhet fremover.

Solberg-regjeringen foreslår også å styrke kulturfondets ordning for tidsskrift og kritikk med én million kroner, som ledd i en satsning på scenekunst. I dette ligger en gledelig anerkjennelse av tidsskrift- og kritikksektoren som nødvendige deler av kunstens kretsløp. Samtidig er det viktig å presisere at behovet for friske midler ikke bare gjelder scenekunstkritikken, men kritikkfeltet som sådan, som har vært underfinansiert over lengre tid. For å iverksette et løft, behøves minst 15 friske millioner til tidsskrift og kritikk – og så lenge Kulturrådet avspises med en økning på rett under 2% i budsjettforslaget kan ikke disse midlene dekkes inn via omdisponeringer av kulturfondet.

Ved siden av ordningen for tidsskrift og kritikk, er Statens arbeidsstipend den viktigste innretningen for kritikerne. Solberg-regjeringen har foreslått en økning av denne på 6,6 millioner kroner, tilsvarende 20 nye arbeidsstipender. Men selv om all økning er av det gode, blir dette for beskjedent. Arbeiderpartiet har ved tidligere anledninger pekt på et reelt behov for 100 nye arbeidsstipender. Skulle de ha glemt det siden sist, vil Kritikerlaget minne dem om det på Kulturkomitéens høring første uken i november.

Heidi Bale Amundsen
Styreleder i Norsk kritikerlag