På tvers - nordisk litteraturkritikks nye arenaer

For anmeldere, særlig i dagspressen, har den litteraturkritiske virksomheten en tendens til å bli nokså nasjonalt fokusert. Når bunkene av bøker vokser på redaktørenes kontorer, er det først og fremst de nasjonale utgivelsene som prioriteres og sendes ut til kritikerne. Gjendiktninger får generelt sett mindre oppmerksomhet, mens ikke-oversatt utenlandsk litteratur bare unntaksvis anmeldes, og da gjerne på skribentenes eget initiativ. Og slik må det kanskje til en viss grad være? For om ikke de norske kritikerne tar ansvar for mottakelsen av de norske bøkene, hvem skal da gjøre det?

kritiker.nu
Uansett kan det nasjonale perspektivet i lengden oppleves som noe begrenset, for ikke å si kvelende, og i det siste har det fra flere hold blitt tatt initiativ til å utnytte den muligheten for forståelse uten oversettelse som finnes mellom dansk, svensk og norsk, i alle fall om man anstrenger seg litt. Ved å utvide horisonten til i det minste å omfatte det skandinaviske feltet, kan man kanskje tre inn i en større, mer heterogen og uoversiktlig, mindre lukket og stivnet offentlighet?
Et slikt initiativ er det svenskbaserte nordiske kritikktidsskriftet Kritiker (Kritikerlagets eget tidsskrift Kritikeren har en litt uheldig navnelikhet, kan man trygt si). Tidsskriftet, som nylig har kommet med sitt fjerde nummer, springer delvis ut av det stockholmbaserte internordiske kritikkseminaret FSL – Fria Seminariet för Litterär Kritik – som ledes av de to svenske forfatterne og kritikerne Ulf Eriksson og Magnus William-Olsson. Kritikers nye redaktør, Annelie Axén, skriver følgende i sin leder til det nyeste nummeret:

I mötet mellan de nordiska litterära offentligheterna sker det förskjutningar som kan verka för att fördjupa samtalet mellan och i de nordiska länderna. Men om vi skulle låta «litteraturen i de nordiska länderna» bli «den nordiska litteraturen» så kan vi lätt missförstå varandra. Den nordiska litteraturen är inte en litteratur och det nordiska kan inte förväxlas med nordismen. Om en nordisk tidskrift har någon uppgift i dag är det inte bara att «arbeta över landsgränserna» utan at arbeta «i och med landsgränserna», i de förskjutningar och sprickor som kan uppstå mellan de nordiska ländernas litteraturer och litterära offentligheter, och på ett annat sätt belysa dem så att de framträder skarpare, delade och ibland till och med enade.

Internordiske Litlive
Annelie Axén er også medredaktør i det skandinaviske nettidsskriftet Litlive. Danske Litlive.dk ble grunnlagt i 2003 av Martin Glaz Serup og Pablo Henrik Llambías, og var et nettsted som hver måned publiserte 4 nye anmeldelser og en oppdatert kalender over litterære livearrangementer i Danmark samt det for mange dansker lettilgjengelige Skåne. Siden januar 2007 har Litlive vært et skandinavisk prosjekt, et nettsted bestående av de tett sammenkoblede domenene Litlive.dk, Litlive.se og Litlive.no. Kalenderen dekker nå hele Skandinavia, og Annelie Axén og undertegnede har kommet inn i redaksjonen som henholdsvis svensk og norsk redaktør. Tidsskriftets faste kritikerstab blitt utvidet med en rekke svenske og norske skribenter, og antallet nye anmeldelser som publiseres hver måned er økt til 6.

Litlives ambisjon i forhold til den skandinaviske utvidelsen er mer eller mindre identisk med Kritikers ambisjon slik Annelie Axén formulerer den – vi ønsker å stimulere til en økt kontakt og økt diskusjon på tvers av landegrensene – ikke for å finne frem til en sømløs og uproblematisk enhet, men snarere for å røske litt i den nasjonale selvtilstrekkeligheten, utfordre til å følge med på hva som skjer utenfor vårt eget språkområde, og til å se oss selv og hverandre med litt andre blikk.

Papir, nett, aksjon…
Men selv om begge er skandinaviske kritikktidsskrifter, er Kritiker og Litlive to forholdsvis ulike fora: ikke bare er Kritiker først og fremst et papirtidsskrift, selv om Kari Løvaas nå har trådt inn i redaksjonen og laget en webside for Kritiker, men publikasjonen henvender seg også tydeligere til et spesialisert publikum, mens Litlive har en utopisk-demokratisk visjon om å nå ut til alle litteraturinteresserte og å dekke et så bredt og mangfoldig litterært felt som mulig. En annen åpenbar forskjell er at Kritiker ikke bare trykker anmeldelser, men også essays, lesninger, oversettelser og metakritiske tekster, mens Litlive utelukkende publiserer anmeldelser, og utelukkende av tekster som i en eller annen ganske vid forstand kan defineres som «skjønnlitteratur».

Litlive er også i en viss forstand en aktionslabel som kan inngå i andre sammenhenger, andre prosjekter. I samarbeid med Ingmar Lemhagen og Mara Lee ved skriveskolen på Nordens Biskops Arnö arrangerte Litlive nylig et seminar med tittelen «Alternativ publisering / Litterær innovasjon», hvor vi blant annet ønsket å fokusere på internettet som publiseringsarena og -form. Som Litlives seminarleder Martin Glaz Serup formulerte det i sin innledning:

Når vi i invitationen til Litlive og Biskops Arnös seminar har valgt at inkludere et citat at Charles Bernstein der siger at «Literature is never indifferent to its institutions. A new literature requires new institutions», er det fordi vi godt kunne tænke os at fokusere på fremkomsten af en ny litterær offentlighed. Undersøge om der overhovedet findes sådan en, og hvis der gør, finde ud af hvordan den ser ud, hvori den består og hvordan samtidens webpublicering og de miljøer og udvekslinger den skaber og selv er skabt af, ligger i forlængelse af den tradition little magazines og small presses udgør. Med særligt fokus på de netværk og institutioner en (litterær) offentlighed altid består af – sociale, ikke mindst. Seminaret handler altså ikke snævert om at publicere på nettet, men i høj grad også om at publicere på nettet, fordi det ser ud som om det blandt andet er her der sker en masse. Her der findes en masse ikke-kommercielle, uafhængige og selvorganiserende initiativer. Blogs, nettidsskrifter, netforlag, mailinglister og forskellige andre elektroniske udvekslingsfora. Her der opstår alternative, ekstremt lettilgængelige publiceringsformer, der i sig selv er med til skabe en ny (type) litterær offentlighed. I Norden og måske globalt. Det er i hvert fald nogle af de ting vi gerne vil diskutere på seminaret om Alternativ publicering / Litterær innovation.

I god gammel Biskops Arnö-tradisjon samlet seminaret deltakere fra hele Norden og vel så det: Sverige, Danmark, Norge, Finland, Island, Færøyene, Nederland og Storbritannia. Til seminaret ble det opprettet en egen blogg, publicering.blogspot.com. Vi hadde egentlig planlagt å legge ut dokumentasjon fortløpende mens seminaret var i gang, men det viste seg å være umulig å gjennomføre: dels fordi seminaret var så intenst at det ikke var mye tid og krefter igjen til blogging, dels fordi nettilgangen på Biskops Arnö var svært treg og ustabil – ironisk nok, med tanke på seminarets tema. Som en av deltakerne, Malte Persson skrev i en kort kommentar på sin egen blogg: «Det sociala nätverket fungerade bättre än det trådlösa.» Imidlertid fungerer seminarbloggen nå som et sted for ettertanke, diskusjoner og videre refleksjoner – og ikke bare for deltakerne på seminaret, men for alle som er interesserte i de problemstillingene seminaret tok for seg.

Oppfordringen er klar: følg med, logg på, don’t miss out, for å si det på internasjonalt.